Innenriks

Sylvi Listhaug besøker tirsdag Rinkeby utenfor Stockholm for å se «svenske tilstander» på nært hold. Venstres Abid Raja forstår at Sylvi stjeler momentumet og kan bare mobilisere moralisering: Han sier Sylvi splitter.

Hvordan kan det splitte å besøke Rinkeby? Jo, for Norge har ikke disse problemene. I Norge går integreringen godt. Det er blitt en trosartikkel. Sylvi er en heks som våger å si noe annet og skal brennes på bålet.

Raja finner frem fyrstikkene.

Han nevner i stedet ordet nazisme. Sverige har så mange nazister og Sylvi burde sørge for at de ikke kom hit. Det var jo et 50-tall av dem i Kristiansand. Det skulle Sylvi forhindret. Det er den smitten vi risikerer fra Sverige: nazisme. Den smitter bare innfødte og er dermed lov å nevne.

Et så tåpelig utspill har ikke Sylvi problemer med å skyte ned: Det er fordi Sverige ikke har tatt debatten, men lagt lokk på den at nynazismen har blitt sterkere. Hun sier det ikke eksplisitt, men den årvåkne lytter vet: Rajas retorikk er av svensk type. Det er den type moraliserende «slå-dem-ned»-retorikk, med ord som «splittende» og «nynazisme» som skal skremme folk til taushet.

Men det virker ikke lenger. Problemene er ved å bli så omfattende at de ikke lar seg skjule. Folk forstår at hvis vi ikke gjør noe kommer svenske tilstander hit. Vi er allerede på god vei.

Rajas retorikk er et hinder for erkjennelse og handling. Altfor lenge har anklager om «splittende» båndlagt folks tenkeevne. Hvis det er splittende å si sannheten, hvilken side er Raja på egentlig?