Sakset/Fra hofta

Antallet migranter som har kommet seg fra Libya til Italia i august måned, er redusert med nesten 90 % sammenlignet med tilsvarende periode i fjor – en utvikling som gjerne tilskrives samarbeid mellom libyske og italienske myndigheter, ikke minst Italias hjelp til opprustning av Libyas kystvakt.

At dette ikke er hele forklaringen på nedgangen, er lett å forestille seg med tanke på at Libya er lovløst. Nå foreligger det da også indikasjoner på at mer lyssky metoder er blitt tatt i bruk.

The Times skriver at Italia mistenkes for å ha betalt fem millioner dollar til en libysk milits for å stanse migranttrafikken ut fra Sabratha i én måned. Avisens kilde er Middle East Eye (MEE), en nyhetsportal ledet av The Guardians tidligere utenriksredaktør David Hearst, som benytter seg av en rekke freelance-journalister i regionen.

MEE-korrespondent Francesca Mannocchi har tatt sjøveien til den vanskelig tilgjengelige byen Al Zawiyah 50 km vest for Tripoli, et knutepunkt for mye av mennesketrafikken gjennom Libya, hvor hun har snakket med flere personer på stedet. En mann som hun kaller Yasin, forteller om maktforholdene og det økonomiske systemet lokalt:

He explained the complex but delicately balanced web of power, whereby different militias were responsible for various aspects of smuggling – of humans, oil and more.

«This area belongs to Libya only formally, but it has its unwritten rules and they are in the hands of militias and several armed gangs.

«Each one has its own specialisation, there is the gang that assaults armoured vehicles, one that kidnaps common people and one that controls the movements of the few foreigners who work here.

Det er ikke så mange ting som kan skape plutselige forandringer i den lokale kriminelle økonomiens daglige virkemåte. En av de tingene er tilførsel av nye penger, forteller en mann i Sabratha:

«It is not possible to think that an area that for years has been the crossroads of human traffic is suddenly calm.

«The calm was brought about by economic agreements made with local militias. There is no possible negotiation, except with militias,» he said.

Folk mener å vite at europeiske etterretningsfolk har forhandlet med politikere som taler på vegne av lokale militser, og at fem millioner dollar er blitt stilt til de sistnevntes disposisjon.

At the same time, a well-informed person said that he received reports of a meeting in Sabratha between Italian intelligence officials and members of the Anas Dabbashi militia.

Den aktuelle militsen, som kontrollerer et område med olje- og gassfelter, ledes av Ahmed Dabbashi, også kjent som al-Ammu. Han skal ha bedt italienerne om utstyr i bytte mot å hindre migranter i å forlate Libya.

Det interessante er at den samme aktøren selv har drevet med menneskesmugling:

The Dabbashi militia has for years been heavily involved in human trafficking and fuel smuggling in the area.

Med andre ord har Italia tilsynelatende kjøpt seg en tidsbegrenset lojalitet av en gangster. Atter en kilde forteller:

«Imagine what it means for traffickers to lose millions of dollars; do you really think they would stop their illicit business just because the Sarraj government has reached an agreement to strengthen the Libyan coastguard?

«The traffickers only think about money and they have weapons. So to ensure the stability of the area you have to pay them. And pay them a lot,» the source added.

Folk forventer imidlertid at trafikken snart vil ta seg opp igjen andre steder, med bedre båter:

Zawiya residents claim that part of the traffic is moving to the Garabulli area and that some traffickers are waiting for the unofficial agreement to expire in a month to reopen the route across the Mediterranean, with boats replacing the inflatables. With the NGOs no longer operating in the waters and unable to rescue their rubber dinghies, bigger boats will be more sea-worthy.

Italienske myndigheter ønsker ikke å kommentere påstandene om bestikkelser.

For historisk bevisste personer faller det lett å tenke to-tre hundre år tilbake i tid, da pirater utenfor Middelhavets sørlige bredd krevde løsepenger for amerikanske handelsskip. Omstendighetene har forandret seg, men prinsippet er det samme: Nordafrikanske småkonger lager kvalm for Vesten, og krever betalt for å la være.


Kaptein William Bainbridge betaler løsepenger til deien av Algerie på vegne av USA. Illustrasjon fra: Edward S. Ellis, «The History of Our Country: From the Discovery of America to the Present Time» (1910). US History Images

Amerikanerne ble til slutt lei av uvesenet, og gikk til krig for å gjøre ende på det. Dagens europeere drar enn så lenge bare i begrenset grad kjensel på demografi og migrasjon som et våpen.