Gjesteskribent

Tradisjonelt vil et selskap bli møtt med markedets disiplinering når selskapet produserer et dårlig produkt eller behandler sine kunder dårlig – nye kommer på banen og stjeler markedsandeler. Slik er i det minste teorien.

Synd at dét ikke er tilfelle på nettet.

Med en kombinert markedsandel på 98 prosent innen operatørsystem for smarttelefoner har Google og Apple kunnet utestenge Gab fra sine app-markeder, med sine retningslinjer for ytringsfrihet, særegent utformet etter det første tillegget i den amerikanske grunnloven. Google anførte «hatefulle ytringer» som årsak til utestengelsen; Gab sensurerer ikke. Det få forstår er at Google og Apple har brukt sin status som duopoli til å oppheve grunnlovens første lovtillegg for smarttelefoner.

Fordi internettet nå for det meste er mobilt, og en økende majoritet av all trafikk på internett går via mobiltelefoner er nå grunnlovens første lovtilleg i praksis død innen mobilsfæren, med mindre makthaverne griper tømmene for legge bånd på techgigantene, som opererer som et forbund av portvoktere av ytringer på nett.

Twitter tiltrakk seg i fjor en kontroversiell debatt, da selskapet ble anklaget for å sensurere konservative personer. Gab-grunnleggerne Andrew Torba, en alumnus fra Silicon Valleys prestisjetunge Y Combinator-akselerator, og Ekrem Büyükkaya så en mulighet i markedet for en konkurrent med ytringsfrihet som fokus – ikke bare for konservative, men dissidenter over hele verden. I august lanserte de Gab, som er en Twitter-liknende app, der ifølge selskapets talsmann Utsav Sanduja «Alt som er tillatt under den amerikanske grunnlovens første lovtillegg er også tillatt på Gab.»

Gab vokste sakte, men har nå nådd 200 000 brukere – et betydelig antall om enn smått sammenliknet med Twitter. Det genererte beskjedent med inntekter gjennom en «freemium»–modell, der brukerne kunne betale for å oppgradere til et «Pro»-nivå. Gab fikk til ett kupp ved å samle 1 million dollar gjennom publikumsfinansiert investering.Selskapet sier at det planlegger en Initial Coin Offering med sin egen digitale valuta, basert på Ethereum-standarden. Gab er kort sagt et ekte selskap med legitime grunnleggere, en forretningsstrategi, inntekter, mer enn 200 000 brukere og finansiell dekning på titalls millioner.

Apple og Google er ikke enige. Gab laget en app for Apples IOS-operativsystem, men Apple ville ikke godkjenne det. Dette betyr at iPhone- og iPad-brukere ikke kan bruke Gab-appen fordi brukerne av disse ikke kan installere Gab-appen på sine enheter, med mindre Apple godkjenner dem. Gabs Android-app var tilgjengelig gjennom Googles appbutikk inntil nylig, da Google utestengte det , og anførte brudd på sine retningslinjer mot hatefulle ytringer.

«For å være på Play-butikken, må sosiale media-apper vise til tilstrekkelig grad av moderering, blant annet angående innhold som oppfordrer til vold eller fremmer hat mot folkegrupper» lyder en setning fra Googles uttalelse. «Dette har vært en langvarig regel, og går tydelig frem av våre retningslinjer for utviklere.» Mens Android-brukere kan installere uautoriserte apper, er det en tungvint prosess, og å bli sparket ut av appbutikken reduserer appens rekkevidde.

Et visst antall høyreekstreme grupper har utvilsomt funnet frem til Gab. Selv prøvde jeg ut Gab da appen først var ute, og fant den interessant som en funksjonell blanding av Twitter og Reddit, men med for mange brukere langt til høyre for min smak. Så jeg droppet det. Gab tiltrakk seg også trøbbel med provoserende trekk, som offentlig å annonsere et jobbtilbud for James Damore etter at Google sparket ham, og hånte Silcon Valley etter sin svært vellykkede publikumsfinansiering. Det bruker også en grønn frosk som sin logo. Gab hevder at dette ikke er den kontroversielle Pepe the Frog, identifisert med alt-Right, men snarere inspirert av plagen av frosker fra Exodus. Selv om dette skulle være sant, virker logotypen som en bevisst provokasjon.

Men det er vanskelig å avskrive Gab som en side for rasister, når en av grunnleggerne er en tyrkisk kurder og muslim. Büyükkaya, som sier at «Jeg har aldri et øyeblikk støttet Trump», er bekymret for opphevelsen av ytringsfrihet i sin del av verden, med god grunn, da Tyrkia er beryktet for sine brudd på ytringsfrihet og for å fengsle journalister .Gabs talsmann Sanduja er en sydasiatisk hindu fra Canada.

Gab påpeker at andre store plattformer for sosiale media har vært verter for IS-aktivitet og barnpornonettverk, tilrettelegging av narkotikahandel, og strømmet mord, tortur og andre forbrytelser live. Disse er allikevel alle sammen tillatt av Google. Google selv ansatte Chris «moot» Poole , grunnlegger av den beryktede nettsiden 4chan, og ikke bare kjent for støtende ytringer, men også for distribusjon av hard core pornografi. Politiet har gjort flere arrestasjoner for barnepornografi i forbindelse med 4chan .Det er fortsatt flere 4chan-apper i Googles appbutikk.

I det minste kan vi si at Apple og Googles avgjørelser om støtende appadferd  er vilkårlig. Dette er et problem som markedet ikke kan løse med letthet – fordi det faktisk ikke finnes noe marked. Både Apple og Google app-butikker er private markeder, eid av selskapene, som i praksis blir markedets statsmakt. Du kan ikke med letthet starte en ny mobiltjeneste eller virksomhet uten deres tillatelse. Hvis din app følger den amerikanske grunnlovens lovtillegg for ytringsfrihet er sannsynligheten heller stor for at du vil bli avvist. Uavhengig av hvordan man ser på Gab eller noen annen app eller gruppe, bør ikke to selskaper i Silicon Valley være statsmakten for det mobile internett – som etterhvert kan skille seg fra internettet.

Virksomheten på mobilnettet er bygget på spektrumlisenser, gitt av den føderale staten. Med makten som tilkommer monopolet som Apple og Google besitter i den mobile sfære som et forbund av portvoktere, blir ytringsfriheten møtt med alvorlige problemer i den nåværende situasjonen. Kanskje er det på tide at disse lisensene til mobiltelefonselskaper blir tillagt betingelser om å levere sine kunder friheter til å bruke apper etter egne valg.

Aaron M. Renn er senior fellow ved The Manhattan Institute, bidragsyter og medredaktør hos City Journal.