Sakset/Fra hofta

Bjørn Stærk har anmeldt Jean Raspail «De helliges leir» i siste nummer av Morgenbladet. Her skriver han at Documents utgivelse av en norsk utgave av boken er «det morsomste som har skjedd norsk innvandringsdebatt på lenge».

Det morsomme er ikke at det politisk korrekte etablissementet stadig må hente frem luktesaltet i møtet med denne boken, eller at Kulturrådet nektet å kjøpe den inn til landets biblioteker, antakelig av samme grunn. For Stærk består det komiske i at det faktisk finnes folk som mener at denne boken har noen litterære kvaliteter, og som finner bokens dystopiske satire treffende. I følge Stærk har disse menneskene mistet all troverdighet i den politiske debatten om masseinnvandringen til Europa.

Stærk skal ha påskjønnelse for at han er en modig mann, han klarer i det minste å late som han ikke får sjokk når han leser boken. Men som flere av de andre moralistene som advarer mot vår tids ondskap, nøyer også Stærk seg med å vurdere «De helliges leir» på den selvrettferdige antirasismens moralske premisser. Det er et problem, særlig når han ikke bare nøyer seg med å slakte boken, men også de som har lest den.

De første som må gå i Stærks skammekrok er Christian Skaug, Tore A. Larsen og Asle Toje. De har ikke bare tenkt en positiv tanke om boken, de har til og med vært så frekke at de har gitt utrykk for den offentlig.

Bjørn Stærk avslører seg selv med sin litteraturanmeldelse. Det virker ikke som han skjønner at det er en roman han har foran seg. Romansjangeren er fiksjon, men Stærk skriver som om «De helliges leir» er et politisk manifest. Derfor antyder han at de som ikke automatisk og utelukkende fordømmer boken faktisk tenker på samme måte som bokens «onde» romankarakterer, det vil si de hvite menneskene som mangler medfølelse. Stærks utgangspunkt innebærer et selvsagt grovt misbruk av alle de leserne som ikke tenker på nøyaktig samme måte som anmelderen selv gjør, og som kanskje heller ikke deler hans liberalistiske livssyn i møte med denne boken.

Intellektuelt sett er dette forbløffende svakt fra en som tidligere har skrevet bok om ytringsfrihet. Stærk burde bruke sommeren til å finlese de av Karl Ove Knausgårds artikler som dukket opp i kjølvannet av den pinlige Handke-debatten som Bernt Hagtvet og Aage Borchgrevink gikk i bresjen for et par-tre år tilbake, og som – dersom ytringsfriheten overlever den politiske korrekthetens tyranni – neppe kommer til å skrive de to herrer inn i historien med positive fortegn. Stærk følger Rune Berglund Stens eksempel når han går inn for å underlegge romanen en bestemt moral. Også Stærk synes å dele litteraturen inn i god eller dårlig alt ettersom den fremmer en god eller dårlig moral.

Det var et slikt instrumentelt litteratursyn som ble særlig utbredt mot slutten av 1800-tallet. Den gang fulgte også den borgerlige litteraturkritikken det spor at litteraturen enten var oppbyggelig eller usedelig. Som Knausgård påviser i sitt verdifulle bidrag til forståelse av ytringsfriheten, vil denne typen virksomhet til slutt ta livet av all litteratur om den skulle få fotfeste i kretser utenfor Antirasistisk senter.

Dersom romanens oppgave blir å fremme en bestemt antirasistisk moral, vil den med sikkerhet dø som litteratursjanger. Det fordi denne sjangeren forlanger en kompleksitet som antirasistene ikke kan tåle. Da vil romanlitteraturen bli redusert til et politisk kampskrift, slik også norske anmeldere, med unntak fra ovennevnte Tore A. Larsen, gjennomgående har tolket Raspails mest berømte roman.

Problemet til Stærk er at han bedømmer litteraturen ut ifra hvilken effekt den har på det politiske. Som Knausgård påpeker i ett av sine debattinnlegg, viser det manglende forståelsen av hva litteratur er, og hva slags rolle den spiller i samfunnet og kulturen. Men pytt! Hva skal vi vel med litteratur som vekker ubehaget i oss, når vi i stedet kan velge å ha det hyggelig, tenke riktige tanker og bare være snille og gode humanister?

Det var en gang da Bjørn Stærk turte å tenke utenfor de normer som gjelder for den kreative klasse og skrev noen interessante artikler. Den tiden synes å være forbi.

 

Bestill De helliges leir her.