Sakset/Fra hofta

George Soros og Viktor Orban. Fotografier: Wikimedia Commons.

 

Sist tirsdag vedtok den ungarske nasjonal­forsamlingen en lenge kunngjort lov, som krever at frivillige organisasjoner (NGO-er) som mottar mer enn 24.000 euro i årlig støtte fra utlandet, må registreres som utenlands­støttede organisasjoner. I motsatt fall risikerer de tvangs­nedleggelse.

Vedtaket skjer til tross for kraftig motstand fra EU, hvor man anser det som en utvikling i autoritær retning og blant annet hevder det er brudd på prinsippene om forsamlings­frihet og fri flyt av kapital – og skredder­sydd for å ramme organisasjoner sponset av George Soros. Ungarn hevder på sin side at hensikten med loven er økt innsyn samt bekjempelse av hvit­vasking og terror­finansiering.

Mediedekningen av saken i Vest-Europa bærer kraftig preg av at pressen ser på den med EUs øyne. NTB-meldingene som er blitt produsert om den «kontro­versielle» saken, bruker uttrykk som at Ungarn «slår ned på» NGO-ene, at landet vil «svarte­liste» og sågar «brenne­merke» dem.

Den norske utenriks­politikken er som vanlig et ekko av EUs. NTB skriver:

– Slik vi ser det, innebærer loven at organisasjoner som mottar utenlandsk støtte på helt legitimt vis, risikerer å bli stigmatisert og forhindret fra å kunne utføre sin viktige rolle i det ungarske samfunn, sier stats­sekretær Marit Berger Røsland (H) i Utenriks­departementet.

Norge har tatt opp sine bekymringer med ungarske myndigheter og vil fortsette å gjøre det, forsikrer Røsland.

– Fra norsk side er vi bekymret for effekten den nye loven vil ha på det sivile samfunn, og dermed for demokratiet, i Ungarn, sier hun.

Den ungarske regjeringens argumentasjon er sann­syn­ligvis til dels vikarierende, for hensikten med loven er snarere å svekke NGO-enes grovt under­vurderte – og langt på vei usynlige – politiske makt, og EUs makt med den. De vil kort sagt bestemme i eget hus. Når NGO-ene selv protesterer høylydt, er det således sin egen og EUs kake de meler.

Kritikerne trekker gjerne en sammen­ligning mellom Ungarn og Russland, hvor en lov om registrering av uten­landsk penge­støtte ble vedtatt i 2012, og dette tas gjerne som et tegn på at Ungarn utvikler seg i «autoritær» retning.

Denne kritikken skurrer på noen vesentlige punkter.

En pekepinn om det er å finne i en NTB-melding den 14. juni, som forkynner at Tyskland er bekymret over den nye ungarske loven:

– Ungarn slår seg dermed sammen med land som Russland, Kina og Israel, som åpenbart ser på det som en fiendtlig eller i det minste en uvennlig handling når utenlandske givere finansierer ikke-statlige organisasjoner og sivil­samfunnet innsats, sier en talsmann for utenriks­departement i Berlin.

De fleste vesteuropeiske kritikerne av Ungarn er smarte nok til ikke å nevne Israel, men hos NTB kan man kanskje ikke dy seg. Men det er kanskje like greit, for de reiser spørsmålet: Skal tro hvorfor en demokratisk og høyt sivilisert vestlig rettsstat som Israel figurerer sammen med de to banditt­statene? Grunnen er åpenbart at Israel ønsker å beskytte seg mot at landet under­graves av Palestina-sympatiserende uten­landske NGO-er.

Det kan i denne sammenheng være verdt å minne om at Israel vedtok en lignende lov i fjor. Jerusalem Post skrev om saken den 12. juli 2016:

The law, which passed overnight Monday after more than six hours of debate and years of deliberation over different versions of the proposal, states that any non-profit organization that receives more than half of its funding from a foreign political entity must indicate as much in any publication or correspondence with elected officials or civil servants. The fine for violating the law would be up to NIS 29,000.

Planetens innbilt gode mennesker var bestyrtet da også, ikke minst FNs general­sekretær Ban Ki-Moon:

Ban said he is “deeply troubled by shrinking space for civil society in the region and around the world. I am concerned by Israel’s passage of the so-called ‘NGO Transparency Law,’ which contributes to a climate in which the activities of human rights organizations are increasingly delegitimized.”

Menneske­rettighets­organisasjoner?

The bill is controversial because 25 of the 27 organizations to which the Justice Ministry said it would apply are left-wing. Much of their foreign funding comes from European governments.

Er det egentlig feil å kalle dette for uten­landske agenter? Her har vi utvilsomt å gjøre med organisasjoner som er imot at Israel beskytter seg selv som en demokratisk jødisk stat.

Er det galt å følge med på hvordan penger fra utlandet blir brukt? Aftenposten kan i dag fortelle at norsk bistand er med på å sponse «martyr­penger» til de etterlatte etter en som drepte en israelsk jente. Er det ikke bra at slikt kan avdekkes? Hvor mye naivitet skal man oppvise overfor uten­landske sponsorer? Selv Jonas Gahr Støre sier nei til moské­penger fra Saudi-Arabia.

Og hvem er mest autoritær: Den som vil vite hvilke uten­landske aktører som forsøker å arbeide politisk og på andre måter i ens eget land? Eller den som forlanger at andre land unnlater å ivareta sine interesser på denne måten?

Denne konflikten handler om at det for EU, og andre udemokratiske organisasjoner med en globalistisk ideologi, er uakseptabelt at nasjonal­stater består som sådanne.

Det at fragmenter av legitim kritikk er å finne i disse organisasjonenes angrep på nasjonal­statene, endrer ikke på det at deres egen brøde er langt større: De under­graver nasjonal­statenes demos, og med det selve grunnlaget for demokrati, altså folkestyre. Skal tro hvem som er mest udemokratisk?

Mest lest