Nytt

Fotografier: Tsjekkias statsminister Bohuslav Sobotka (Hannibal Hanschke/Reuters/Scanpix) og Polens viseutenriksminister Konrad Szymanski (Wikimedia Commons).

 

Som nevnt tidligere i ettermiddag, har EU bestemt seg for å gå til sak mot Polen, Tsjekkia og Ungarn fordi disse landene har tatt imot få eller ingen asylsøkere i forbindelse med unionens omfordelingsprogram.

Polske og tsjekkiske toppolitikere ser imidlertid ikke ut til å la seg affisere for mye av at EU har satt i gang sin overtredelsesprosedyre. Reuters skriver:

«From the political point of view, this action … unnecessarily heats up political tensions, of which there are already too many in the European Union,» Polish Deputy Foreign Minister Konrad Szymanski told state TV on Tuesday.

«If necessary, Poland is ready to defend its legal arguments in court.»

En regjeringstalsmann utdyper Polens standpunkt, ifølge BBC.

«Each decision to relocate groups of migrants encourages thousands or millions more at the borders of Europe, to come to Europe, to get on boats and pontoons and risk their lives to reach the European continent,» said Polish government spokesman Rafal Bochenek.

Polens viseutenriksminister får selskap av Tsjekkias statsminister:

«The Czech Republic does not agree with the system of relocation,» Prime Minister Bohuslav Sobotka said in response.

«With regard to the worsened security situation in Europe and dysfunctionality of the quota system, it will not participate in it.»

I lys av den senere tidens terroraksjoner er ikke det noen unaturlig begrunnelse.

De to regjeringenes representanter møter altså unionens overtredelsesprosedyre med standhaftighet.

Med tanke på at det er et langt formelt og juridisk lerret å bleke innen saken måtte bli avgjort av noen EU-domstol, vil denne motstanden uansett utfall svekke autoriteten hos unionen sentralt. Motstanden vil ikke akkurat inspirere andre land til å ta imot flere, og med det er enhver ny EU-plan for ytterligere omfordeling omtrent garantert å bli en minst like stor fiasko som den forrige, hvor man i praksis kun har lyktes i å omfordele ca. 20.000 av 160.000 personer.

Danmark og Østerrike har heller ikke tatt imot noen asylsøkere, og Wien har allerede signalisert at det ikke er aktuelt heller – om enn ikke på samme avvisende måte som de østeuropeiske statene. For unionen er det nok mest taktisk ikke rette skytset mot alle de nølende på én gang. Om de lykkes med det, gjenstår å se. Brussel har ikke tiden på sin side.