Sakset/Fra hofta

Boualem Sansal. Stillbilde: YouTube (utsnitt).

 

Den prisbelønte algeriske forfatteren Boualem Sansal – som er aktuell med den best­selgende frem­tids­visjonen «2084», om et islam­lignende religiøst diktatur – bruker sterke ord om utviklingen i Europa.

I et intervju som den italienske kommentar­avisen Il Foglio har gjort med Sansal etter terroren i Manchester, trekker han en skånselsløs sammen­ligning mellom vår verdensdel i dag og hjemlandet sitt på 1990-tallet. Algerie var på den tiden herjet av krig mellom islamistene og regjeringen, men det var de sivile det gikk verst utover.


En kvinne i Bentalha, Algerie, er fortvilet over tapet av sin familie i massakren den 23. september 1997. Foto: Hocine / Wikipedia. Bildet ble kåret til årets pressefotografi i verden.

 

Det vi gjennomlevde den gangen, skjer i Europa nå, sier han: «Bombene, drapene på sivile, på journalister (Charlie Hebdo) og på kunstnere (Theo van Gogh).»

Han tenker tilbake på landet sitt, hvor terrorismen for første gang tok form av tilfeldige massakrer på sivil­befolkningen, og det for første gang ble tatt foto­grafier av mødre som gråt over sine barn («madonnaen i Bentalha»). Til Rais kom de algeriske islamistene om natten. Barna ble slaktet ned fremfor øynene på sine mødre. Mange ble kastet ned av balkongene. De over­levende fortalte at draps­mennene skrek: «Vi dreper dere, men dere kommer til helvete. Vi kommer til paradis.» I Medea ble nitten gymnas­elever massakrert mens de sov på et internat. De drepte også sangere, som den store Lounès Matoub, berbernes stemme. Og Cheb Hasni, den mest berømte raï-tolkeren.


Lounès Matoub (1956–1998). Stillbilde: YouTube.


Cheb Hasni (1968–1994). Stillbilde: YouTube.

 

«Jeg trodde at erfaringen fra Algerie ville bli en advarsel for de arabiske landene og Europa», sier Sansal. «Slik gikk det ikke.»

Europeerne sliter etter forfatterens mening med å forstå at islamismen ikke er et rent internt problem for den islamske verden, enda islamistene har tatt krigen mot de «vantro» til Europa. Ikke mangler de ambisjoner heller:

«For islamistene har Vesten kommet til veis ende i sin historie. Det er Sodoma og Gomorra, og dømt av Gud til å ende på samme måte», sier Sansal. […]

«For islamistene har det jødisk-kristne Vestens fall skjedd med islams inntreden. Siden Vesten avviste å konvertere til islam, viste den ulydighet mot Gud og forfalt til dyriskhet og barbari. Samtidig gjennomgår Europa en fase, som har vart altfor lenge allerede, med kulturell og moralsk utarming som har svekket verdens­delens evne til å gi mening til en globalisert verden. Det farlige, og det latterlige, er at islamismen i et voksende antall menneskers øyne, også i Europa, fremstår som det eneste med evne til å gjen­opp­rette en viss moral og storhets­følelse i verden.» Sansal ser mørkt på fremtiden. «Jeg er svært pessimistisk, men jeg avstår fra å vise det for mye. Vi har ingen anelse om hvordan vi skal motstå denne «evangeliseringen» fra islams side, som er formidabel og vinner frem i alle land.»

Forfatteren understreker at konsert­arenaer er logiske mål for islamister. Når masse mennesker hører på musikk sammen, ligger alt til rette for tallrike brudd på seksual­moralen, som straffes med døden i Koranen.

«Dermed er diskoteker, barer og kabaret­scener ideelle mål. En ekstra fordel er at disse frekventeres av de unge, så med deres død straffes også foreldrene, ansvarlige som de er for den dårlige opp­dragelsen. Den psykologiske virkningen er enorm.» […]

«Europa står overfor et problem som blir stadig mer komplisert, for det har store muslimske befolkninger, og blant disse er en stor del radikalisert, for alle muslimske land er i en ustabil tilstand som fremmer veksten og spredningen av terrorismen.»


Barneofring til Molok, Charles Foster (1897). Wikimedia Commons

 

Sansal sammenligner islamismen med den monstrøse gud­dommen Molok, som assosieres med barne­ofringer, og er nevnt her og der i Det gamle testamente – første gang i 3. Mosebok 18, 21:

«Du skal ikke overlate noen av barna dine til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.»

Men europeerne har gjort det motsatte av hva bibel­teksten anbefaler: Etter lenge å ha under­vurdert islamismens problem, er de endt opp med å overlate barna til Molok. Europa hjelper monsteret med ødeleggelsen, konkluderer forfatteren, som betrakter frem­veksten av ytre høyre som en naturlig reaksjon på elendigheten.

 

Il Foglio