Gjesteskribent

Jeg har en gammel bekjent som er en liten LO-pamp i sitt særforbund. Hun og jeg utveksler fra tid til annen syn på aktuelle saker, og avsløringen av fergetrafikken av migranter over Middelhavet i regi av NGOer og menneskesmuglere samt LO-kongressens ferske vedtak om boikott av Israel, avstedkom følgende hjertesukk fra henne:

”Sterk lesning. Husk at politisk korrekthet (kan misforstås med «korttenkthet») trumfer alt.

Vi som kanskje synes at det er i overkant mange unge menn i sin beste alder som reiser i overkant langt, alene, er noen amoralske, inhumane fascister som har glemt at nordmenn flyktet til Sverige under krigen (jepp, rett rundt hjørnet, men prøv å si til de politisk korrekte at det er lengre fra Tchad til Kjøllefjord enn fra Holbergs plass til Karlstad), eller at nordmenn søkte seg et bedre liv i USA (som om det sto en ferdig utbygd velferdsstat med NAV-kontor, åpne dører og ventet på dem der…).

Nei, man kan få litt lyst til å kvesse pennen iblant, selv om man er LO-medlem. Boikotter Israel gjør vi visst også i LO, men ingen har spurt meg…

Men når det er sagt er det noe nesten fascinerende kynisk over hvordan smuglerapparatet fungerer. Fascinasjonen går selvsagt fort over, men de treffer oss der vi er aller mykest samtidig som de ler hele veien til sharia-pengesystemet sitt.

Vanvittig at ikke det snakkes høyere om dette. Her kunne nok Erna og Siv pekt på Jonas og minnet ham på invitasjonen hans fra et par år tilbake og vist hva som egentlig foregår.”

Søker man i skrivende stund på ordene ”migrant ngo menneskesmuglere Middelhavet” på Google, er det primært Document, Rights og Nettavisen som har viet saken oppmerksomhet. MSM og de større nettstedene glimrer fullstendig ved sitt fravær. Vil de ikke kommentere et av vår tids største narrespill – eller blir det rett og slett for smertefullt å erkjenne at man er blitt lurt trill rundt i en årrekke?

Min bekjents hjertesukk over LOs boikott av Israel fikk meg til å grave litt i saken. Det er jo alltids interessant når slike erkjennelser kommer fra en på innsiden. I seg selv er det litt av en prestasjon av LO å boikotte det eneste demokratiet i en region som ellers er preget av krig, diktatur, undertrykking av kvinner, ideologisk ensretting og det komplette kaos. Listen over land som det er langt større grunn til å boikotte enn Israel, kan gjøres lang. Det burde være en ”no-brainer” å støtte Israel i stedet.

Gehalten i boikotten blir ikke bedre når det viser seg at den ikke gjelder organisasjonens egne innkjøp. Stikk den! Lars Akerhaug har i Dagen  (bak betalingsmur) en avslørende artikkel om livet på Youngstorget:

”Informasjonssjef Jenny Ann Hammerø oppklarer denne tilsynelatende selvmotsigelsen slik:

– Det vi har vedtatt er en internasjonal boikott, så det er ikke snakk om at LO som organisasjon skal boikotte israelske varer eller at LO skal gjøre det, sier informasjonssjefen i LO til Dagen.

Hun avviser at dette er dobbeltmoralsk og viser til at LO aldri har vedtatt en oppfordring til norske forbrukere om å boikotte israelske varer. Imidlertid har LO-kongressen oppfordret norske forbrukere til å handle palestinske varer for å bidra til økonomisk utvikling i Palestina.”

Man må sannsynligvis ha mange kurshelger på Sørmarka for å forstå logikken her. Hva med den såkalte ”signaleffekten”, da Hammerø? Akerhaugs artikkel slutter slik:

”Forøvrig viser informasjonssjef Jenny Ann Hammerø til uttalelsen om Palestina som ble vedtatt på årets kongress. Her kan man blant annet lese følgende:

«Siden dialog og resolusjoner har hatt liten effekt må det heretter arbeides for en internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel for å nå disse målene.»

Det heter også at «norske myndigheter bør ta initiativ til en internasjonal boikott» av varer fra jødiske bosettinger og industriområder på Vestbredden.

– Dette vil ramme palestinske arbeidere og palestinsk fagbevegelse, sa den nyvalgte LO-lederen. Han ble ikke hørt.

Men LO-vedtaket får altså ingen konsekvenser for innkjøpsrutinene til LOs eget hovedkontor.”

LO støtter Arbeiderpartiet med svimlende MNOK 10 i valgkampen til høsten, et parti som gang på gang demonstrerer at det ikke vil erkjenne årsaken til sentrale problemer i samfunnet. LO er det eneste, større forbund i Norge som åpenbart mener seg berettiget til å leke privat-UD, og som med overveldende flertall i styrende organer unnlater å hegne om helt grunnleggende, demokratiske og vestlige verdier. Det er kvalmende.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Dette fikk meg til å melde meg inn i MIFF!

Mest lest