Kommentar

Åpningstale ved Marit Nybakk, muligens i egenskap av å være forsvarskomiteens leder (uten at det er et obligatorisk valg). Nybakk stilte seg i fremste rekke av personer som mener Israel bør straffes, uten å vurdere om det står i forhold til andre lands overgrep, eller om Israels politikk overfor palestinerne også kan forsvares, rett og slett fordi israelerne befinner seg i en kamp for sin eksistens. Det påkaller en empati som Nybakk aldri har vist Israel eller jødene. Så kort tilbake som i 2002 gikk Nybakk inn for å boikotte Israels nasjonaldag, da også som leder av Stortingets forsvarskomité. Det vekker oppmerksomhet når en person i hennes posisjon går ut med en så sterk politisk markering mot et annet land. Selv om hun ikke var alene om boikotten i Norge, var det henne som gjorde den mest synlig. Nybakk mente det var upassende å feire Israels nasjonaldag.

Nybakk har kalt forsvarsminister Krohn Devold «arrogant» fordi Norge har kjøpt forsvarsmateriell fra Israel. (Norsk våpeneksport og -handel er strengt politisk kontrollert, av Stortinget. Det er Stortinget som gir tillatelse til hvilke land Norge kan handle med. Om den aktuelle saken har jeg skrevet tidligere).
Det har vært APs politikk å boikotte militær handel som involverer Israel (israelske produsenter er også underleverandører til allierte lands egen produksjon) og LOs politikk å boikotte all handel med Israel. Jeg har spurt Katusha Otter Nilsen i en e-post om hun vet hvorfor Nybakk ble spurt om å holde åpningstale, og LO-representant Mohamed Ahssain holde innlegg ved det jødiske minnesmerket 27. januar. Jeg har ikke fått noe svar.

Valget av Nybakk og LOs ungdomssekretær til de to rollene under holocaustmarkeringen er underlig, og tjener antagelig ikke til annet enn å gi både Nybakk personlig, den israelsfiendtlige delen av Ap, og LO, et kjærkomment alibi. En måte å hvitvaske den fiendtlige «israelskritikken» på, den som sier Israel har all skyld, og all skyld alene. Det hjelper samtidig å vise at man er mot nynazisme, og opptre under markeringer av holocaust og mot antisemittisme og rasisme. Alle nyanser og all dybde blir borte.

1. mai bruker LO og AP til å demonstrere mot Israel, og man henter gjerne inn en palestiner, fra Norge eller Gaza eller Vestbredden, for å vise klart hvilket standpunkt som er tatt, og hvem som er utpekt som eneste offer i konflikten i Midtøsten. Palestinsk selvmordsterror inngår ikke i denne klisjeen. Stans Israels brutale okkupasjon og terror! var parole under LOs 1. mai-feiring i 2002. Den internasjonale arbeiderdagen er en protest mot internasjonal (jødisk?) kapitalisme og undertrykkelse.
Skal også markeringen av holocaustdagen fra nå av overlates til dem som hater Israel?