Nytt

Washington Post slapp storyen om at Trump hadde «gjort det igjen», denne gang overfor den russiske utenriksminister Sergej Lavrov og ambassadør Sergej Kiseljak. Allerede her dukker et mulig motiv opp, ikke hos Trump, men hos Washington Post og New York Times: De forsøker å klistre Trump til russerne, og en lekkasje overfor dem ville være dobbelt kompromitterende.

Men, og det er dette som gjør at mediene virker å ha gått i spinn: De ser ikke ut til å registrere at andre deres handlinger kan tolkes på andre måter enn de selv presenterer.

Leser man Washington Posts artikkel av Greg Miller og Greg Jaffe ser man at kildene er tynne: Det er en fungerende tjenestemann og en tidligere.

Allerede i åpningen formulerer de to et premiss, en antagelse, som de åpenbart gjerne vil ha bekreftet. I normal journalistikk gjør man det motsatte: Man begynner med fakta og tester etterpå om den tillater noen teorier om sammenhenger.

1.President Trump revealed highly classified information to the Russian foreign minister and ambassador in a White House meeting last week, according to current and former U.S. officials, who said Trump’s disclosures jeopardized a critical source of intelligence on the Islamic State.

Journalistisk sunn fornuft: Anonyme kilder må være mange og sterke hvis de skal oppheve hva nasjonal sikkerhetsrådgiver og utenriksministeren er samstemte om: Storyen er falsk.

2.The information the president relayed had been provided by a U.S. partner through an intelligence-sharing arrangement considered so sensitive that details have been withheld from allies and tightly restricted even within the U.S. government, officials said.

USA får hemmlig informasjon fra allierte hele tiden og gir mer tilbake enn det får. De to landene som er nevnt, Israel og Jordan, er mer avhengige av USA enn omvendt. Men begge har unike kilder og evner.

Igjen, sunn fornuft: Hvis informasjonen var så sensitiv at den ikke en gang ble delt med allierte og begrenset innen administrasjonen, hvordan kan Washington Post vite om den? Avisen gir inntrykk av å kjenne informasjonen og kilden. Hvis delingen var så restriktiv og informasjonen så sensitiv, er det sannsynlig?

Washington Post påstår at Trump har kompromittert metodene og kildene til «an ally that has access to the inner workings of the Islamic State». Et altfor generelt utsagn. Inner workings? New York Times har hatt flere dybdeartikler om «inner workings». Utsagnet er mystifiserende for å skape inntrykk av noe farlig og hemmeligheter som Trump ikke forstår.

Når journalistener skal fortelle hvordan presidenten blamerte seg, å de ta ekstra hardt i. Men de tar så hardt i at det virker usannsynlig at det skal ha skjedd med McMaster og Rex Tillerson i rommen:

Trump “revealed more information to the Russian ambassador than we have shared with our own allies.”

Det sier en «a U.S. official familiar with the matter». Det kan bety alt og ingenting. Det kan være en av person innenfor systemet, men på lang avstand som har interesse av å ramme presidenten, akkurat som Washington Post og New York Times.

Det er denne «interessen» som gjennom flere måneder er blitt tydelig og nå er overtydelig. Hvis avisene skulle ha gjennomslag måtte storyen vært bygget opp på en måte som vekker tillit, ikke ved hjelp av halvkvedede viser, insinuasjoner og mystifisering.

Washington Post anfører at «skandalen» kommer samtidig som Trump er under granskning for en mulig Russland-forbindelse. Men avisen lyver om sin egen og andre mediers aktive «framing» av presidenten. Hver politisk utvikling brukes til å stille presidenten i et dårlig lys.

Rett etter at FBI-sjef James Comey var sparket, sendte New York Times il-melding om at Comey like før hadde bedt om økte ressurser til etterforskning av Russland-sporet. Aha! tenkte leserne. Men da mannen som steppet inn etter Camey, McCabe, vitnet for en Kongress-komite to dager senere, sa han det ikke stemte. De hadde ikke bedt om økte ressurser. De hadde nok.

Blir dette rapportert av mediene som påstå det? Nei, hvis det blir det blir det begravet langt nede i stoffet, i innskutte bisetninger.

Det er dette som etterhvert har bidratt til at det politiske miljøet er blitt polarisert og giftig.

Norske medier dilter etter amerikanske forbilder og forsøker ikke en gang følge med annet enn å gjenta enda mer vulgære, simplistiske fremstillilnger.

Norske medier formidler ikke en gang at det foregår en politisk og kulturell krig i USA. Hvorfor skulle de det? De er jo på riktig side.

Først langt nede i storyen kommer Washington Post med McMasters dementi:

“At no time were any intelligence sources or methods discussed, and no military operations were disclosed that were not already known publicly.”

McMaster reiterated his statement in a subsequent appearance at the White House on Monday and described the Washington Post story as “false,” but did not take any questions.

Det var ikke noe «but» ved at han ikke tok spørsmål. Slik pressen oppfører seg blir det begrenset oppfølging og tilgang.

Deretter går Washington Post igjen over til å stille opp en hypoteste, for så å late som om den er sann:

But officials expressed concern about Trump’s handling of sensitive information as well as his grasp of the potential consequences. Exposure of an intelligence stream that has provided critical insight into the Islamic State, they said, could hinder the United States’ and its allies’ ability to detect future threats.

Her kommer idiot-stemplet inn. Presidenten er stokk dum, ukvalifisert, ustabil, på grensen til utilregnelig.

Problemet for USA og Trump er at Obama plukket ledere som er dedikerte fiender av presidenten. Til hans fordel har de blitt så ivrige at de har eksponert seg. Tidligere director of national intelligence, James Clapper, betegnet tidligere i uken Trump som en intern trussel. Han kan derfor godt ha sagt:

“Everyone knows this stream is very sensitive, and the idea of sharing it at this level of granularity with the Russians is troubling,” said a former senior U.S. counterterrorism official who also worked closely with members of the Trump national security team. He and others spoke on the condition of anonymity, citing the sensitivity of the subject.

På et eller annet tidspunkt begynner strømmen å gå andre veien. De liberale krigerne har eksponert seg selv så mange ganger at spillet er gjenkjennelig. Det er ikke bekymring for USAs sikkerhet som driver dem.

Se hvordan Washington Post forsøker å få det til å se ut som om Det hvite hus fikk panikk da de forsto hva Trump hadde sagt:

Thomas P. Bossert, assistant to the president for homeland security and counterterrorism, placed calls to the directors of the CIA and the NSA, the services most directly involved in the intelligence-sharing arrangement with the partner.

Men det står ikke hva Bossert skal ha sagt. Bare at han ringte dem.

One of Bossert’s subordinates also called for the problematic portion of Trump’s discussion to be stricken from internal memos and for the full transcript to be limited to a small circle of recipients, efforts to prevent sensitive details from being disseminated further or leaked.

En underordnet ba om eller foreslo: Hvor substansielt er det hvis en underordnet foreslår noe? Hvor vederheftig?

Under dette kommer nok et dementi fra administrasjonen:

White House officials defended Trump. “This story is false,” said Dina Powell, deputy national security adviser for strategy. “The president only discussed the common threats that both countries faced.”

Men pressen tror ikke på hva Det hvis hus sier. Det er per definisjon ukvalifisert, løgn.

Med et slikt utgangspunkt har man erklært presidenten krig.

Det er en erklæring som vil bli besvart. Å erklære presidenten for å være en sikkerhetsrisiko er en meget alvorlig ting.

Republikanerne som uttrykte støtte eller forståelse for anklagene og mente de måtte tas alvorlig, som talsmann for Speaker Paul Ryan, må ikke bli forbauset om det får politiske konsekvenser. I en slik situasjon forsvarer man presidenten. Det er første bud og refleks.

Som et eksempel på hvordan mediene er ved å tro sine egne løgner:

Matthew Rosenberg og Eric Schmitt skriver:

The revelation also opens Mr. Trump to criticism of a double standard. The president made Hillary Clinton’s mishandling of classified information through her private email server central to his campaign, leading chants of “lock her up” at rallies. But there was never any indication that Mrs. Clinton exposed sensitive information from an ally or gave it to an adversary.

Dette er ikke en gang en nødløgn: Hillary oppbevarte dokumenter klassifisert som Top Secret på sin private server og sikkerheten på denne serveren var elendig. Hun brøt de strenge reglene for håndtering og oppbevaring av offentlige dokumenter. Det er allment antatt at serveren ble hacket. Å si at «there never was any indication» på at hun «eksponerte sensitiv informasjon» er simpelthen latterlig. Det var det hele epostskandalen handlet om. Det er derfor presidenten ikke heter Hillary.

Det at mediene nekter å anerkjenne at hun tapte og det at de vil avsette den sittende presidenten er blitt en kamp mot det demokratiske systemet.

Igjen McMasters dementi var kategorisk:

“I was in the room — it didn’t happen,” Lt. Gen. H. R. McMaster, Mr. Trump’s national security adviser, said in an appearance outside the West Wing, which was sent into chaos on Monday afternoon by reports that the president had disclosed extremely sensitive information about an Islamic State plot.

“At no time — at no time — were intelligence sources or methods discussed, and the president did not disclose any military operations that were not already publicly known,” General McMaster said.

He said his account and those of others who were present for the meeting should outweigh those of unnamed officials who have said the president jeopardized national security.

Secretary of State Rex W. Tillerson echoed General McMaster’s denial that sources or methods were discussed, though he did say that Mr. Trump talked about the “the nature of specific threats” in the meeting.

https://www.washingtonpost.com/world/national-security/trump-revealed-highly-classified-information-to-russian-foreign-minister-and-ambassador/2017/05/15/530c172a-3960-11e7-9e48-c4f199710b69_story.html?utm_term=.b7f1c52a5d8c

https://pjmedia.com/news-and-politics/2017/05/15/white-house-brands-trump-intel-leak-story-false-as-reported-congress-wants-full-explanation/