Nytt

Karpe Diem har solgt ut tre kvelder i Oslo Spektrum – det er ikke alle forunt. 27 000 mennesker skal lytte til tekstene deres og synge med. Anmeldelsen i Aftenposten i dag forteller meg at lite er endret hos Karpe Diem, selv etter at en jente med jødisk bakgrunn skrev en tydelig kronikk i samme avis om smakløsheten i teksten til en av deres populære låter. Dette er åpenbart glemt hos de politisk korrekte.

Jeg er vel for gammel, uansett, til å «digge» rap-låtene til disse to gutta. Men jeg kan høre og lese, og det er liksom noe 90-talls over tekstene deres. Den gangen snakket man ikke så mye om muslimer og muslimhat riktignok; det var rasismen mot «pakistanere» og «afrikanere» som var tema den gangen. Religion var noe vi var ferdige med, noe vi hadde lagt bak oss – det kjentes veldig lenge siden bønn og salmesang i skolen.

Karpe Diem spiller fortsatt på strengene fra den gangen; rasismen og ikke minst det rasistiske politiet – men nå er det islam og muslimer som er ofre, godt sauset sammen med «de brune». «Hvite menn som pusher 50» er en hovedfiende, i tillegg til ordensmakten. Samtidig spiller de på nettopp det som er foraktet hos mange muslimer; hunder, griser –i tillegg til andre stygge uttrykk. På konserten i går kveld var det visstnok politi med grisemasker og rosa skytevåpen som fikk gjennomgå; muligens med en bitter ettersmak når vi i dag vet hva som skjedde i Paris i går kveld. Uten at jeg tror de på noen måte vil endre showet sitt – og publikum vil fortsatt synge med.

Karpe Diem og deres fullstendig ukritiske beundrere, som Aftenpostens anmelder i dag, forstår ikke at de ikke bygger opp under noe som er farlig nettopp for dem selv. Som koplingen gris og politi. Terningkast 7 skulle anmelderen gjerne ha gitt, skriver hun – og alle synes å ha glemt kronikken fra en jente med jødisk bakgrunn.