Nytt

Bilde: Rex Tillerson er kjent i Moskva. Han vet hva russerne tåler og hvordan Putin-systemet fungerer. Da USA sendte 59 kryssermisiler mot Assads base visste de at de krysset Putins planer. Nå må ord følge handling. Assad er ikke en del av løsningen, sier USA. Foto: Sergei Karpukhin/Reuters/Scanpix

Trump-administrasjonen må lære fort og får ingenting gratis. Utenriksminister Rex Tillerson var flere timer sammen med Sergej Lavrov og to timer med Vladimir Putin onsdag, og lite kom ut av det.

Trump og administrasjon bråvåknet av Assads kjemiske angrep på sivile i Idlib-provinsen og handlet raskt. Putin liker ikke at amerikanerne forstyrrer hans strategi. Der står partene – langt fra hverandre – og skuler på hverandre.

Lavrov belærte Tillerson om amerikansk intervensjonspolitikk, underforstått – kravet om at Assad må gå er like ubetenksomt som i Irak og Libya:

“So, this insistence on removing or ousting a dictator or totalitarian leader—we have already been through it,” he said. “We very well know only too well what happens when you do that. I don’t remember any case of a dictator being removed smoothly without violence.”

Men USA er ikke enig. Assad er ikke det minste onde, han er en del av problemet. Det er et helt annet utgangspunkt. Det har gått opp for Trump-administrasjonen at hvis det skal bli noen løsning i Syria må de tenke dristig, og ha en strategisk plan. De store sunni-nasjonene lukter en endring de kan være med på. Også Israel værer nye vinder. Saudi-Arabia og Egypt kan være villig til å strekke seg langt hvis Assad fjernes.

Det er en viss logikk i det: Bush II fjernet Saddam. Trump fjerner det andre Baath-regimet: House of Assad. Historisk er Assad en overlevning. Alawittene er en for liten minoritet til å kunne kontrollere et land med sunnier, særlig etter seks års blodtap. Regjeringshæren skal være redusert til 18.000 mann.

En slik løsning vil skje på Putins bekostning. Han satset på aksen Moskva-Teheran-Damaskus, med forgrening til Beirut og Hizbollah. Men det er en skjør allianse.

Erdogan er en joker. Han satset alt på at Assad skulle veltes, men hans holdning avhenger av hvilken status kurderne får. Erdogan har gitt seg selv dårlige kort: Kurderne er i ascendanten, demografisk og militært. USA kan ikke slå hånden av kurderne.

Derfor er Putin sur. Han hadde regnet med at Trump skulle være medgjørlig. I stedet gjorde Trump helomvending.

Rex Tillerson og Nikki Healy hadde begge sagt at fjerning av Assad ikke var et prioritert mål. Med gassangrepet i Idlib 4. april endret alt seg. Humanitære, storpolitiske og innenrikspolitiske grunner sammenfalt: Trump kunne vise at det var en ny sheriff i byen. Han kunne gjenreise USAs avskrekkingsevne. Når Obamas utenriksminister roser deg, har du vunnet stor cred.

Demokratene ble splittet og den humanitære lobbyen ble splittet.

Trump har fulgt opp: Det er ingen tvil om Assads skyld. Siden han var i Moskva unnlot Tillerson å si at russerne var medskyldige, men Moskva visste hva som foregikk.

The White House revved up that line of criticism as Mr. Tillerson made his way to Moscow earlier this week, accusing Russia during a White House news briefing of covering up Mr. Assad’s suspected use of sarin gas and saying Russia must face questions about what it knew about the attack in advance.

Tillerson i Moskva.

“What we do know and have very firm and high confidence in our conclusions is that the attack was planned and carried out by regime forces at the direction of Bashar Al-Assad.”

Putin mister ansikt og blir sur. Derfor kom ikke Tillerson noen vei. Russerne stemte nei til en resolusjon i Sikkerhetsrådet som fordømte angrepet. Kina avsto.

Faktisk er nå forholdet til Kina bedre enn til Russland. Møtet med Xi Jinping i Mar a-Lago sist helg forløp godt og onsdag snakket de to presidentene på telefon. Kina sa det ville ha et kjernevåpenfritt Korea og fordømte bruken av gass.

Trump snakker ikke lenger om at Kina er en kursmanipulator.

Trump trimmer seilene og lærer mens han løper.

Han får liten cred for det av CNN som bruker tid på å vise at Trump har snudd 180 grader både i synet på NATO, Putin, Assad og Kina.

Men dette kalles læring. CNNs kampanje mot Trump er et internt oppgjør som svekker USAs prestisje. Noe slikt har vi ikke sett maken til. Under Obama var rollen den omvendte.

Trump gjør ikke noe forsøk på å skjule at han han har snudd. Under pressekonferansen med Jens Stoltenberg sa han det eksplisitt.

 

https://www.wsj.com/articles/tillerson-lavrov-hold-talks-in-moscow-amid-rising-tensions-over-syria-1491991716