Kommentar

Bildet: Afrin i Syria 24 mars, etter at Erdogans fly og artilleri har bombet byen. Den hadde 200.000 før krigen og minst 400.000 nå. Befolkningen hadde doblet seg fordi Afrin hadde unngått krigens ødeleggelser. Nå ser Afrin ut som Øst-Ghouta i Damaskus. Putins og Erdogans hender gir samme resultat. Foto: Khalil Ashawi/Reuters/Scanpix

De siste opprørerne har snart forlatt den syriske enklaven Øst-Ghouta utenfor Damaskus. Det bodde 2 millioner der før krigen og 400.000 da Assad og Putin begynte bombingen av dem. 1.500 sivile er drept, ifølge SOHR.

Taktikken er å beleire områdene, strupe dem og bombe. Til sist har innbyggere og opprørere ikke noe annet valg enn å la seg evakuere. Denne gang til det siste store opprørskontrollerte området, Idlib-provinsen. Der kommer mønsteret trolig til å gjenta seg. Sivile lidelser teller ikke. Russerne brukte samme metode i Tsjetsjenia. Hva metoder angår er Putin og Assad på bølgelengde.

Russerne avgjør

Men det som ikke kommer tydelig frem – NTB kaller russerne for Assads «allierte» – er hvor mye Putin bestemmer på bakken i Syria. Det er Russland som opprørerne forhandler med om fritt leide i Øst-Ghouta. Russland har dermed en direkte myndighet i krigføringen i et annet land. Det er også russisk militærpoliti som rykker inn og overvåker den såkalte våpenhvilen.

Ifølge den regjeringsvennlige avisen Al-Watan har opprørerne gått med på å etterlate tunge våpen i Douma, som skal patruljeres av russisk militærpoliti etter tilbaketrekningen. NTB 1. april

Russerne spilte også en rolle i Erdogans angrep på den kurdiske byen Afrin på grensen til Tyrkia. Da daværende utenriksminister Rex Tillerson 20 januar kunngjorde at USA ville bli stående i Nord-Syria, trakk russerne øyeblikkelig sin beskyttende hånd vekk fra kurderne. Den hadde gitt seg utslag i at de ikke ble bombet av Tyrkia. Samme dag startet Erdogan operasjonen mot Afrin.

En av topplederne for Bevegelsen for et demokratisk samfunn, kurdernes politiske gren, Aldar Khalil, sier til Patrick Cockburn i i byen Qamishli:

At one time, Russia had a few troops in Afrin to deter a Turkish invasion and these were backed up by the Russian air force and anti-aircraft missile defence systems in northern Syria. Mr Khalil says the reason that the Russians gave a green light to a Turkish invasion was in retaliation for the drive of the Kurdish Arab forces into Deir Ezzor, depriving Mr Assad of Syria’s biggest oilfields.

Både Erdogan og Putin er røvere. Putin lot Wagner-militsen, russiske leiesoldater, under en oligark få prosenter av oljefeltene de kunne erobre rundt Deir al-Ezzor. Det var her de støttet sammen med amerikanerne 8 februar. Et tresifret antall russere ble drept.

NGO-systemene, de humanitære organisasjonene, har for lengst mistet sin politiske clout. Derfor kritiserer ikke en mann som Jan Egeland russerne direkte. Det er de som avgjør.

Erdogan

Turkish President Tayyip Erdogan, wearing a military uniform, arrives at Ogulpinar military post on the Turkish-Syrian border in Hatay province, Turkey April 1, 2018. Murat Cetinmuhurdar/Presidential Palace/Handout via REUTERS ATTENTION EDITORS – THIS PICTURE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. NO RESALES. NO ARCHIVE.

Bilde: Erdogan i uniform på besøk hos soldatene som tok Afrin, på basen Ogulpinar i Hatay-provinsen, på grensen til Syria 1. april. Foto: Reuters/Scanpix

Erdogan bruker samme fremgangsmåte som Assad og Putin i Øst-Ghouta: Bombing av sivilbefolkningen for å tvinge dem på flukt. Hvor skal de dra etter syv års krig? Sivile står bare overfor valg mellom onder. De må begi seg ut på veier som kontrolleres av fiender.

Patrick Cockburn og Robert Fisk i the Independent har engasjert seg i kurdernes skjebne. Da YPG-milits stanset IS ved Kobane var det som et mini-Stalingrad. En heroisk kamp mot en overveldende styrke. Amerikanske fly avgjorde kampen til kurdernes fordel.

De kontrollerer nå 30 prosent av Syria. De er bare to millioner og får problemer med å forsvare sitt territorium uten USAs hjelp.

Igjen og igjen blir spørsmålet: Hva gjør USA? Trumps uttalelser om tilbaketrekning vil bety katastrofe for kudererne. Det vil også overlate Syria til Erdogan og Putin.

While the world looks to Eastern Ghouta, civilians in Afrin are being slaughtered in their hundreds by Turkish forces

Verdens interesse for kurderne er minimal i forhold til deres betydningsfulle rolle. Afrins skjebne har ikke engasjert. Det skyldes ikke bare krigstretthet.  Det har også å gjøre med at verden ikke orker å innse at den står overfor nye trusler etter at IS er nedkjempet: Nå har Putin brukt samme metoder i Storbritannia som han bruker i Syria: Hensynløs vold. Det er nemlig en forbindelse og demokratiene har vondt for å ta det inn over seg.

Erdogans dogs of war

Det er særlig hjelpestyrkene til den tyrkiske hæren som farer brutalt frem mot kurderne.

Among reasons for Kurds in Afrin to stay where they are is the nature of the Turkish forces that invaded the city on 20 January. There are regular Turkish troops and special forces, but also as many as 25,000 fighters operating under the umbrella name of the Free Syrian Army. But evidence from the front line and from former FSA and Isis members suggests that many of these are battle-hardened Islamists who had previously fought with or alongside Isis and al-Qaeda. They detest the US-backed Kurds, who hold 25 per cent of Syria, as one of the main reasons for the Islamist defeat in the struggle for Syria. No Kurd who falls into their hands will be safe.

Å velge et navn som Free Syrian Army synes å være et pek mot vestlige «allierte» som brukte det samme navnet om syrere de kunne samarbeide med.

Man ser av bildene at dette er en rag-tag-milits uten særlig disiplin. Det meldes om massiv plyndring i Afrin og ellers:

On a green hillside in Afrin in northern Syria, Arab militiamen allied to the Turkish army which invaded this Kurdish enclave seven weeks ago have captured a group of terrified looking Kurdish civilians. The unformed and heavily armed militiamen are shouting “pigs”, “pimp” and “PKK [Kurdistan Workers Party] pigs” all the while chanting “Allah Akbar [God Is Great]”. The Kurds, their hands raised in the air, are led away by the militiamen and their fate is unknown.

Etnisk rensing

Kurderne frykter at de som blir fordrevet/flykter ikke vil få vende tilbake. Erdogan kom med noen illevarslende uttalelser da operasjon Afrin startet:

on the day after the invasion President Recep Tayyip Erdogan said that “55 per cent of Afrin is Arab, 35 per cent are the Kurds.” He added that Turkey’s aim was “to give Afrin back to its rightful owners.”

Man kan ikke la være å tenke på at dette er omvendt av hva kurderne opplevde da de holdt folkeavstemning om uavhengighet i Irak sist høst. Da rykket iranerne inn og okkuperte Kirkuk og jaget dem nordover. Internasjonal flytrafikk fra Erbil ble innstilt. Kurderne måtte be Bagdad om godt vær. De hadde spilt høyt, og led nederlag.

Erdogan går inn i Syria og jager befolkningen i en by på minst 200.000 på flukt, og Washington sier ikke stort. Macron har protestert.

Hensynsløse autoritære ledere ser sitt snitt etter syv års krig. Kun USA utgjør en reell motvekt. Hvordan vil Trumps nye sikkerhetsteam spille sine kort?

Kurderne har vært  et viktig kort for USAs kamp mot IS. Nå er det tegn til at IS rører på seg igjen.

USA trenger noen venner i Midtøsten. De har kurderne, og nå vil heller ikke saudierne at USA skal trekke seg ut.

Krigen har gått i et endgame-modus, og det kan vare lenge. Den som trekker seg ut, taper.

 
Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!