Kultur

Det å forveksle «lengre» og «lenger» er en nokså vanlig feil blant norske språk­brukere, og siden dette er noe vi selv slurver med inni­mellom, skal vi gjøre oss ekstra flid med å rydde opp i forvirringen.

La oss først gi noen eksempler på korrekt bruk:

Han kommer aldri på puben lenger.

Hun er blitt lengre siden i fjor.

Det er langt fra utenkelig at noen feilaktig kunne ha sagt at den tidligere pub­gjesten ikke kommer lengre, eller at det som formodentlig er en pike i en alder hvor man fremdeles vokser, er blitt lenger i løpet av det siste året.

Om man ikke vet bedre, er det fort gjort å tenke at lengre/lenger er valgfritt, dvs. at det egentlig er det samme ordet, sånn at det ikke spiller noen rolle hvilket man bruker. Reglene for korrekt norsk tillater jo ofte en viss valg­frihet i bøynings­former. Ikke desto mindre er den kursiverte bruken ikke tillatt.

Som de innrykkede eksemplene ovenfor antyder, har vi ikke bare å gjøre med to forskjellige ord med hver sine betydninger; de tilhører også forskjellige ord­klasser.

I det første eksemplet er det åpenbart en forbindelse mellom «kommer» og «lenger». Det første ordet er et verb, og det andre ordet står til verbet, som man sier, og er dermed et adverb.

Kanskje en kilde til forvirring er at «lenger» er komparativ­bøyningen både av «lenge» og «langt». Jeg har ventet lenge, men du har ventet lenger. Du kaster langt, men jeg kaster lenger. Og adverb kan av og til modifisere et adjektiv eller en preposisjon, så om jeg står bak Siri, står du kanskje lenger bak. Denne vinen er god, men den andre er langt bedre.

I det andre eksemplet er det «hun» som har en forbindelse til «lengre». Hun er et pronomen, hvilket betyr at det står «i stedet for et nomen», altså et substantiv. Det kunne ha stått «jenta», liksom.

Siden «lengre» står til et substantiv (eller et pronomen), er det et adjektiv, nærmere bestemt komparativ­bøyningen av «lang».

Trikset for å unngå forvirring er altså å analysere setningen og se om vi har å gjøre med et adverb eller et adjektiv, og å huske at «lenger» er et adverb, mens «lengre» er et adjektiv.

Hvis man ikke husker dette siste, kan det være greit å vite at Bokmåls­ordboka på nett også har oversikt over de forskjellige ordenes bøyninger og ordklasser, hvilke de nå enn tilhører. Om man slår opp ordet lang og klikker på tegn­kombinasjonen a1 rett etter oppslags­ordet, dukker bøynings­mønsteret opp:

Samme øvelse kan gjøres for ordet lenge. Klikk på adv. for å se bøynings­mønsteret:

Denne tjenesten hvor man klikker på ordklassen etter oppslag­sordet i Bokmåls­ordboka er svært nyttig hvis man er i tvil om hvor langt valg­friheten går. Hvem visste at det f.eks. er lov å si «flere tre» i stedet for «flere trær»? Men sånn er det altså:

Denne valgfriheten er av og til en kilde til frustrasjon for personer hvis morsmål ikke er norsk. Men den avspeiler på den annen side en manglende strenghet i normeringen som sier noe om hvem nordmennene er. Språket er som kjent ikke alltid logisk. Språket er som livet selv, og livet gjør så mye rart.

Les også

Makttunga -
Vintervende -
Den normale anormaliteten -
Kristen agnostiker -
Utenforskap -
Tidens tungetale -
Ekkokammer? -

Les også