Tavle

De norske språkstridene og rekken av språklige normeringsforsøk på berget – hva enten de har lyktes, mislyktes eller resultert i flere tillatte former – har etterlatt en viss forvirring blant annet om rett bruk av personlige pronomeners objektform.

Med noen celebre unntak er det vanligvis ingen tvil om det er rett å bruke «jeg» eller «meg», eller for den del «du» eller «deg», fordi det som oftest er åpenbart om pronomenet er subjekt eller objekt i setningen.

Derimot er uttrykket «jeg så han» på grunn av samnorskhistorien i dag tillatt i offisiell rettskrivning som alternativ til «jeg så ham», mens «jeg så hun» ikke kan brukes som alternativ til «jeg så henne».

Men hva med bruken av «de» og «dem»?

Noen ganger kan man ha fornemmelsen av at bruken av «de» skurrer stilmessig når det forekommer som objekt eller i preposisjonsledd.

Uttrykk som «jeg sa det til de», «jeg så de», «jeg fulgte etter de» eller «jeg snakket med de» kan påtreffes både i tale- og skriftspråk. I disse tilfellene ville et stilsikkert øre ha ønsket å høre «jeg sa det til dem», «jeg så dem», «jeg fulgte etter dem» eller «jeg snakket med dem».

Usikkerhet kan oppstå fordi det er riktig å si «jeg sa det til de andre», eller fordi både «jeg sa det til de som kom etterpå» og «jeg sa det til dem som kom etterpå» er akseptable, om enn den siste lyder best. Hva skal man velge, og hvorfor?

Rådvillheten skyldes kanskje at «de» ikke bare brukes som pronomen, men også som bestemt artikkel eller på annen måte del av et sammensatt uttrykk.

Bestemt artikkel er ikke nødvendig for å si «konene» eller «bilene», mens den behøves for å si «de gamle konene» eller «de nye bilene». (I en tilsvarende situasjon på engelsk må the brukes i alle tilfeller.)

I konstruksjonen «de andre» er ikke «de» å anse som personlig pronomen, men som bestemt artikkel. Derfor er det korrekt å si «jeg sa det til de andre», men ikke «jeg sa det til de» eller «jeg så de».

Derimot anses «de» som pronomen i konstruksjonen «de som». Hva angår «jeg sa det til de som» eller «jeg sa til dem som», er den siste derfor å foretrekke, men bruken av den første er blitt såpass etablert at slaget vel må anses som tapt.