Kommentar

Det sier litt om det åndelige klimaet i kongeriket at leder av et senter for islamstudier ved Universitet i Oslo går i forsvar for Saudi-Arabia og wahaabismen overfor en tidligere norsk ambassadør som har våget å fortelle om sine erfaringer fra kongedømmet.

Torgeir Fjærtofts angrep på Carl Schiøtz Wibye er noe mer enn faglig kritikk. Det er et forsvar for ideologien bak den verste terrorhandling i historien: 9/11. 15 av de 19 selvmordsbomberne var saudiere.

Blodet som flyter i europeiske og amerikanske byer utgytes av mennesker med samme ideologi som i Saudi-Arabia. Når Fjærtoft forsøker å overbevise oss om det motsatte, er han ute i falskt ærend. Han hvitvasker ideologien som har erklært Vesten krig.

Torgeir Fjærtoft er selve definisjonen på en apologet.

Han forsøker å skjule sitt ærend bak dialog og gode hensikter. Men sorry, 16 år etter 9/11 er det grenser for hva vi lar oss by.

Når man heller ikke kan lage fiendebilder av våre fiender, hva blir det igjen av oss? Da blir vi som våre fiender, og det er det som er Fjærtofts ærend.

Han normaliserer wahaabismen, selve opprinnelsen til dagens salafisme, jihadisme og islamisme. Mange har satt seg inn i hva denne siste -ismen går ut på. De vet hvem Maududi, Hassan al-Banna og Sayyb Qutb er. De vet at disse var inspirert av bolsjevismen, fascismen og nazismen: Forestillingen om den totale stat. Det er det som er islamismens kjerne.

Forløperen var Muhammad ibn Abd al-Wahhab (1703–1792), en figur som dukker opp inne i det indre av Saudi-Arabia på midten av 1700-tallet. Han ville tilbake til den opprinnelige, rene islam, og måten å rense troen på var å drepe de som mente noe annet. Han er stamfar til dagens slaktehus.

Grunnlaget for Saudi-Arabia var alliansen mellom wahaabistene og Saud-familien. Saudi-Arabia er ingen vanlig stat. Det er et land som er eid av kongefamilien. De beholder sin posisjon kun i den grad de oppfyller rollen som beskyttere av helligdommene i Mekka og Medina. Derfor har ingen ikke-muslim adgang til Mekka og Medina og det er ikke tillatt med Bibler eller kirker. Saudisk jord er islamsk og islamsk alene.

Saudi-Arabia brukte sin ufattelige oljerikdom til å eksportere sin særlige form for nidkjær, intolerant islam til resten av verden. Overalt hvor wahaabismen vinner innpass vokser motsetningene og intoleransen.

Alliansen med USA fungerte lenge som et cover. USA lukket øynene for Saudi-Arabias destruktive innflytelse i utlandet. Men mange tegn tyder på at den tid er over.

Skiferoljen i USA tok bunnen ut av Saudi-Arabias vetorett over oljeprisen. Utbredelsen av IS har gjort terrorens røtter umulig å skjule. Saudi-Arabia og Qatar har finansiert IS og Nusra-fronten, først og fremst for å få has på Assad og Iran, men parallellen til Osama bin Laden og al-Qaida er klar: Saudi-Arabia og Qatar har ingen skrupler. Jihadismen er et politisk instrument som vokser ut av deres tro.

Fremveksten av muslimske diasporaer i Vesten fungerer som brohoder for salafisme og representerer en sikkerhetstrussel. Obamas presidentperiode står i skyggen av San Bernardino og Orlando. Samtidig nektet presidenten å ta ordene radikal islam i sin munn.

Ved fremleggelsen av boken på Stopp Pressen i Oslo, kom det frem at Schiøtz Wibye ønsker å advare Vesten. Men etter noen innledende bemerkninger var det som han fikk kalde føtter og begynte å ta tilbake hva han hadde sagt. Schiøtz Wibye relativiserte volden ved å sammenligne med kristendommen. Det hadde tatt 1000 år å gjøre kristendommen fredelig osv. Det var ikke en gang relativisering, men trivialisering. Tulleprat. Da Schiøtz Wibye sammenlignet wahaabistene med ML-bevegelsen og sa at den jo ikke spiller noen rolle lenger – og fikk seg til å si at kongehuset spiller en modererende rolle, ga red. opp og gikk. Da var det blitt pinlig.

Det er mer krutt i boken. For dette skal eks-ambassadøren tas. Han beskyldes for å være illojal, for å ha drevet sitt eget «prosjekt» som ambassadør for Norge. Det er grovt.

Det usympatiske med Fjærtofts angrep er den lumske måten han går frem på. Han bærer «gaver», og i disse dager skal man være mistenkelig når noen bærer fram gaver på vegne av islam. Det er sjelden ekte vare.

Fjærtofts historiefremstilling er ren skjønnmaling av det eneste landet som ikke har undertegnet FNs menneskerettserklæring:

Dermed vokste den moderne saudiarabiske staten frem som en organisk statsdannelse der makten er avhengig av en allianse mellom forskjellige interesser. Kongens makt i Saudi-Arabia hviler derfor ikke på et monopol på en ekstrem og mørk tolkning av Islam. Det er evnen til å bygge en allianse mellom forskjellige interesser i landet som er maktens basis.

Å bruke ord som «moderne» om den saudi-arabiske staten avslører at Fjærtoft har gått over til den andre siden. «Organisk statsdannelse»? les: vokst frem av islam. Ergo: I krig med alle som ikke deler wahaabismens grunnlag. Alliansen er mellom klaner. Hvis dette er organisk er også diktaturer organiske.

Her er wahhabistene kun én av flere innflytelsesrike grupperinger.

Virkelig? La oss få navnene på dem.

Hvis maktrivalisering kan omformes til «deling av makten» kan selv den ottomanske sultanens drukning av sine søsken betegnes som «dynamisk utvikling».

Islamistene har over lang tid arbeidet for å infiltrere Vesten, blant annet ved kjøp av lærestoler ved vestlige univsersiteter. I Norge ser det ikke ut til at man trenger å betale. Der kommer eliten løpende og tilbyr sine tjenster.

Fjærtoft beskylder Schiøtz Wibye for å ha sviktet sin oppgave og drevet et privat korstog mot wahaabismen, og boken er et bevis på dette.

Hvor sjofel går det an å bli?

Kortversjonen av Wibyes verdensbilde er at «vi» trues av «de andre». Satt på spissen kan vi si at hans fortelling handler om «vårt» korstog – i en moderne, sekulær versjon – mot «deres» jihad. Oss mot dem, et klassisk opplegg for en god fortelling som vekker sterke følelser.

Det er vanskelig å forstå at denne kronikken er skrevet av en person som leder et senter for Midtøstenstudier ved et universitet.

Hans (Wibyes) fortelling blir nærmest identisk med jihadistenes, bare med en motsatt rollefordeling. I deres fortelling kaller de oss «korsfarere» som de må bekjempe fordi vi truer dem, slik Wibye mener vi må bekjempe dem fordi de truer oss.

Dette er infantilt vrøvl det er vanskelig å forstå kommer fra et voksent menneske.

Det handler selvsagt om det nye Norge. Oppfatningen av Saudi-Arabia må være «dynamisk». Identiteter blir til i en prosess, og vi bør glede oss over å kunne bli befruktet fra Midtøsten.

Schiøtz Wibye er en ordentlig stygging som vil ødelegge den gode fortellingen.

Et spørsmål jeg sitter igjen med, er hvor mange norske muslimer som passer inn i den rollen han vil tvinge dem inn i? Sikkert noen, men ingen jeg kjenner, og jeg tror jeg kjenner flere norske muslimer enn forfatteren.

Lars Akerhaug holdt onsdag foredrag for Document om situasjonen for de kristne i Midtøsten, men med skråblikk til Norge. Akerhaug siterte en undersøkelse som viste at 10 % av norske muslimer har ekstreme standpunkt og holdninger. – Det er nok for lavt, sa Akerhaug. I tillegg kommer en mye større gruppe, på mellom 30-40 prosent, som deler noen av de samme holdningene.

Akkurat som i Midtøsten. Der er det også et mindretall som er ekstreme. Men man finner at de ekstreme holdningene har vunnet fotfeste hos en mye større gruppe. Det drepes koptere i Sinai og Egypt støtt og stadig. Dette hadde ikke kunnet skje hvis det ikke var for at klanlederne, f.eks i Sinai, delte noen av IS’ oppfatninger, sa Akerhaug.

Han fortalte om bildet en bekjent hadde lagt ut samme morgen på facebook. Av en kopter som var drept i El-Arish i Sinai:

Når man leser Fjærtofts hyllest av wahaabismen opp mot dette bildet får teksten noe uhyggelig over seg.

Dette er resultatet av den ideologien Fjærtoft forsvarer.

 

 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/En-slags-konspirasjonsteori-om-islam–Torgeir-Fjartoft-615578b.html

Les også

Oppgjøret -
Sirkelen er sluttet -
Halvmåne og hakekors -
Metternich er tilbake -
Demokrati og islam -
Homogenisering og ensretting -
Alene -

Mest lest

En stille invasjon

Les også