Nytt

Det går nesten ikke en dag uten at det kommer nyheter fra Sverige med stor underholdningsverdi! Vi har knapt kommet over saken med kamelsenteret i Gøteborg før nok et initiativrikt forslag dukker opp. Som vi husker i august ifjor så lurte myndighetene på: «Står stugan tom i vinter?» De ville at hytteiere skulle leie ut til de nyankomne slik de ynder å kalle dem der. Med så mange nyankomne så måtte det nye idéer til. For man hadde jo ikke boliger til alle disse menneskene som bare dukket opp. Det blir fort sånn når man vil ta imot hele verden.

Hytteeiere og villaeiere fikk derfor brev fra Norrtälje kommune. Kommunen søkte boliger og håpet at hytteeiere vil leie ut hytta i vintermånedene. Kommunen har mange asylsøkere å bosette og de hadde gått tom for boliger.

Kommunen ønsket dog ikke å være noen ansvarlig part i leieforholdet. Neida, de ville at hytteierne selv skulle skrive kontrakt direkte med leietakerne. De ville heller ikke legge seg opp i leiebeløpet. En drøm for alle som vil skvise ut mest mulig penger.

Og nå er altså turen kommet til villaeiere med eplehaver. De får tilbud om å bygge «minivillaer» på 25 kvm for å huse de nyankomne. Villaeierne skal åpne sine armer og sine hageporter:

Att bygga temporära bostäder till nyanlända i Göteborg har visat sig lättare sagt än gjort och fortfarande är inte en enda färdigställd. Nu är politikernas nya hopp att villaägare ska öppna sina armar och bygga attefallshus på gården, minivillor på 25 kvadrat.

Slik tenker de seg det. Pent og pyntelig. Litt Ikea.

Problemet med dette minivillaforslaget er at det allerede skjer i stor skala et annet sted. I Storbritannia. Ikke fullt så lovlig riktignok, men svært utbredt. Særlig er det innvandrere som losjerer andre og gjerne illegale innvandrere. Beds in sheds kalles det der. Men det er ikke noen villabygging som har foregått der, istedet har de bygget om garasjene og bodene.

Beds in sheds avslørt av varmen fra de uisolerte garasjene.  

I én enkelt gate i Hounslow stipulerte myndighetene at 1000 innvandrere bodde i ombygde garasjer og uthus i havene. Alle de illegale migrantene som er stuet sammen i disse områdene har skapt stort press på alle de offentlige velferdsordningene. For adressen er jo selvsagt hovedhuset. Og data samkjøres ikke mellom etatene i landet hvor det ikke er personnummer. Det er som skapt for å gjemme seg i. Ikke rart at de slåss for å komme seg ombord trailere i Calais.

Hello? Anyone home? Ja, hvor trodde de at alle de illegale migrantene bodde hen?

Andre foretrekker en litt mer bortgjemt tilværelse.

Det har lenge vært boligkrise i Sverige på grunn av alle de nyankomne. Men hva om folket i Gøteborg ikke vil bygge asylhus i haven?  Gøteborgdirekt spør hva plan B er:

Vad är planen om inga privatpersoner nappar på att bygga attefallshus eller hyra ut lägenheter?

– Då måste vi använda vårt bostadspolitiska verktyg som är vår egen allmännytta.

«Bostadspolitiska verktyg som är vår egen allmännytta». Det høres litt truende ut. Lykke til med det.

Aftonbladet  Gøteborgdirekt

Ps. Svigerfatter’n til Stutum ville ha blitt overbegeistret. Han innførte asylvilla i haven for førti år siden!

– Dø, Ostvik. Det er’ke lett å være nordmann i Norge, altså. De derre havrenakkene oppi Regjeringsklubben, dem skjønner bare en ting – det er stenhård tale. Sånn som det er i dag, så blir’u jo diskriminert i ditt eget land, vettu. Jeg mener det er direkte livsfarlig å være nordmann, jeg altså. Ja, for eksempel, du kan ta svigerfatter. Han er en hederspasje, altså. Fin gubbe. Han fikk smekk nå, han.
– Ja, men svigerfaren din …?
– Dø, Alsvik.
– Osvold, ja …
– Ut med ørene. Facts kommer. Svigerfatter, han hadde stabla noen pakistanere nedi … baki hagan i et sånt hønsehus.
– Sa du stablet …?
– Ja, jeg må si dem lå lagvis, altså. For… Men det var jo fordi at svigerfatter, han var jo direkte snill, vettu. Det var jo så mange av dem. Så han bare dytta inn.
– Jaha, så de fikk bo der gratis, altså?
– Ja, grati … dem betalte litt for seg, altså. Dem hadde jo jobb, noen av dem.
– Ja …
– Men så hadde han ordna en sånn slags kvantumsrabatt, så det blei 400 på hver da, vettu – og det er jo ingenting.
– Nei …
– Det gikk helt fenomenalt. Bare trivelig, vettu. Dem fløy jo der og dilla. Dem så jo ikke ut, vettu. Bare gliste – i turban og parkas og nisseluer og selbuvotter og sånn, vettu. Så svigerfatter, han la opp et helt sånt fritidsprogram for ’em. Dem har jo trøbbel med jentesjekking og sånt, vettu. Så dem malte opp huset for’n, og spadvente hagan, dytta bilen og måkte snø og sånn, vettu … Men så snubla Dagblad’ borti detta her.
– Så det ble en del skriverier der, altså …?
– Oj, blemme de luxe. Dø, Osblom? Det Dagblad skulle du ha sett, altså – hva det sto om gubben der? Dø, jeg trudde dem hadde skrivi av et sånt kapittel av den derre boka om Henry Rinnan, jeg!
– Om Henry Rinnan?!
– Ja, altså. Dø, vettu – dem hengte seg opp i all slags dritting, vettu.
– Åh?
– Ja, for eksempel så var … altså, et sånt hønsehus, vettu … Du kan jo ikke regne med at det er noe do, vettu. Så dem måtte helt ned på Østbanen når ‘em skulle på ramma. Og så måtte ’rem hente vann i en sånn kanne borte på bensinstasjon på Ryen, fløy fram og tilbake med den på hue, vettu. Og så var’e ikke noe særlig med køyer der, og det regna litt gjennom taket, og det var noe dårlig isolasjon og sånt… Men det var jo bare bagateller!
– Men hvordan gikk det da med din svigerfar, Stutum?
– Med svigerfar?
– Ja.
– Dø, glem det ‘a. Det kom de delegasjonene. Flyktningerådet og Boligformidlinga og Torvald Konstabel, og… Gubben fikk smekk på finger’n og fy i ansiktet og fullt kjør, vettu. Men han derre Ahmed Turban, han som hadde sladra? Han ene av de derre pakistanera? Han fikk jo prakthybel, og den silkejobben borte på verksted’ på bensinstasjon’. Han står i bakgården der og brenner søppel og noen tvistdotter og pappesker og noe rusk og rask, og har det bare på fløyel!
– Nja …
– Men svigerfatter? Han tør nesten ikke gå ut av porten, han!