Tavle

Sylfest Lomheim og Frank Aarebrot viser i henholdsvis Dagbladet og Dagens Næringsliv at det ikke finnes noen grense for hvor dårlig underbygd kritikk som kan fremsettes mot Donald Trump. Grunnen til at de kan bruke sin innbilte autoritet til å gjøre dette, er at praktisk talt hele offentligheten er en saueflokk som aldri setter spørsmålstegn ved vedtatte dogmer.

Lomheim mener at Trumps språk preges av manglende presisjon og sammenheng, og henter eksempler fra intervjuet han gjorde med Bild og The Times – av en eller annen grunn oversatt til norsk. Problemet er at det ikke finnes substans i Lomheims begrunnelse for påstandene, og det streifer tilsynelatende ikke forværelset til hjernen hans at han har en bjelke i sitt eget øye:

Lomheim trekker fram et forsøk på et resonnement om Øst-Europa, og forholdet til Russland. Om befolkningen i de baltiske land og Polen har grunn til å frykte Russland, svarer Trump:

– Selvsagt. Opplagt. Jeg vet det. Jeg mener, jeg forstår hva som foregår der.

– Trump har altså observert at noe foregår der. Dette avslører en mann som opererer i et veldig enkelt landskap, sier Lomheim.

Som verdensrekordforsøk i tynt resonnement er det ikke dårlig.

Aarebrot får derimot anledning til å boltre seg som spåmann. Han tror at Trumps innsettelsestale blir dårlig:

– Jeg tror det blir ganske pinlig. Jeg er veldig lite imponert over Trump som retoriker. Han er ingen stor taler, mer en pratmaker. Han vil antagelig røre det til, og det blir plumpt og enkelt, sier professor og USA-ekspert Frank Aarebrot.

Moralen er at hvis du har noe dritt å si om Trump, tas hva som helst imot med åpne armer, fake scholarship inkludert.