Kommentar

Sjefen for E-tjenesten, Morten Haga Lunde, sier man kan forvente mer terror i Europa i år. Med tanke på alt som skjedde  ifjor er det svært urovekkende. Men den samme Haga Lunde sier i samme åndedrett at den forøkede trusselen ikke gjelder Norge. Vi kan bare slappe av. Hvorfor ikke oss?

Det er vanskelig å forstå hva E-sjefen mener. Han sier at IS er svekket på hjemmebane og vil sette økt fokus på Europa. Men ikke Norge. Norge er ikke et prioritert mål for IS eller al-Qaida, sier Haga Lunde.

Men han sier samtidig at Norge er et legitimt mål. Det er vanskelig å få noen mening ut av dette.

– Norge er ikke et prioritert mål for hverken ISIL eller Al Qaida sin ledelse, men organisasjonene anser Norge som et legitimt mål.

Hva mener E-sjefen? Legitimt, men ikke prioritert? Hva betyr det? Hvis vi er legitime kan vi vel gå fra lavt til høyt prioritert fra en dag til en annen. Gir IS beskjed? Bør man ikke ta høyde for terror også her hvis man er legitimt mål? Eller står vi en særklasse? Er det noe med nordmenn som gjør at vi går fri?

Er dette ren mumbo-jumbo? (magisk tenkning som fra et barn som tror at verden blir slik det ønsker seg)

Tynn suppe

Hvor kommer spådommen om økt terror i Europa fra?

– Det kan virke som at IS, ut ifra sitt propagandamagasin, vil styrke sitt fokus på vesten, sier Lunde.

-Virke som? Er det alt Haga Lunde bygger på?

Hva med litt empiri? For den som husker: Det har regnet jihad over Frankrike og Tyskland i 2016.

De store angrepene husker vi: Brussel 22. mars, på flyplassen og t-banen, Nice-promenaden 14. juli og Berlins julemarked. Men erindringen om mindre angrep er svak: Musikkfestivalen i Ansbach, machetedrapet på en gravid kvinne i Reutlingen, økseangrepet på togpassasjerene i Würzburg, drapet på en ungdom i Hamburg som ble knivstukket og drept mens han satt ved elvebredden (IS påtok seg ansvaret). Juli var terror-måned i Tyskland. Tyske medier var fulle av «terror» og det var tegn til panikk. Julemarkedet i Berlin 19. desember var stort og spektakulært, men varslene kom i juli.

Terror blir tragisk

Politikerne har i samlet flokk gått over til å sende ut tweets hvor de uttrykker empati og er vonbrotne.

Men som Robert Spencer skriver: Dette er ikke en tragedie, det er krig. Empatien er blitt  en erstatning for å slippe å gjøre noe. Tweet’ene lyder hule. Siste runde var angrepet på Reina-nattklubben.

… this same charade has played out after every jihad massacre. The condemnations and declarations of resolve are plentiful, but real action against jihad terror, much less even a realistic acknowledgment of its motivating ideology, has been much harder to find. In this case, as in all others, the condemnations will not be backed up by any action whatsoever. They don’t mean a thing except as an exercise in bizarrely gratuitous virtue-signaling.

The impotence and denial is not limited to the Obama administration. NATO Secretary General Jens Stoltenberg tweeted: “Tragic start to 2017 in.”

But the Istanbul massacre was not a tragedy. A tidal wave is a tragedy. This is a war.

To pretend that jihad terror is a tragedy is to imply that it is inevitable, an act of God, a part of life, just something that one has to tolerate the way the victims of a devastating hurricane simply have to get on with their lives.

Jihad terror is nothing like that at all. It is preventable. It can be stopped.

Norge i særklasse

Norge er den flinkeste gutten i Obama-klassen, som hjelper – Jan Egeland – og skaper fred: Espen Barth Eide.

Men har Norge en strategi for en ny mer brutal verden? Ikke det man kan få øye på. Det er fred og atter fred. Oppnådd ved dialog.

USA får en ny president som har en strategi, en annen strategi enn Obama og den liberale klassen. Maktskiftet har å gjøre med at den policy den liberale klassen fulgte viste seg å ha noen store negative konsekvenser, for den jevne amerikaners økonomi og for USAs utenrikspolitiske posisjon. Det skal europeerne i særlig grad være glade for. Ingen trenger Trump mer enn Europa.

Skiftet gjelder i særlig grad synet på islam. Trump kommer til å føre en helt annen politikk. Han har en strategi. Han ser at islam truer Vesten og akter å gjøre noe med det. Han vil søke allianser med de som mener det samme.

Hvor vil Norge plassere seg?

Hvis E-sjefen hadde gjort jobben sin ville han som fagmann forklart, ikke bare politikerne, men offentligheten hvilket veiskille vi står ved. Det skylder han det folket han skal tjene. Eller tror han det er Ap-staten som er hans oppdragsgiver?

Slik fungerer det offisielle Norge. Man biter ikke den hånden osv.

Den norske E-sjefen spiller det spillet han vet er det eneste i kongeriket. Men hvis han er litt fagmann må det bety å gå på bekostning av faglig skjønn og profesjonalitet.

Mediene sørger for å «sy inn» premissene slik at tvil og usikkerhet ikke skal snike seg inn.

Til å kommentere analysen, som ble  presentert på en sikkerhetskonferanse i Stavanger onsdag, hadde Dagsnytt 18 innkalt Thomas Hegghammer, som går for å være den fremste eksperten etter at Brynjar Lia trakk seg fra offentligheten.

Hegghammer sier akkurat det det norske sosialdemokratiet vil høre: Norge har fått til noe som Sverige ikke har lykkes med. Konfliktnivået i Norge er lavt. Bekymringen er knyttet til marginaliserte unge muslimer som blir gående og drive. Dvs vi må gjøre som PST-sjef Bjørnland sa og «ta dem i armkroken.

Vesensforskjellig?

Sveriges problemer er større, men er det vesensforskjeller på Norge og Sverige? Har Norge virkelig fått til noe som Sverige ikke har lykkes med? Eller er dette en søt historie som eliten liker å fortelle seg selv?

Det man kan konstatere er at islam blir en del av normen i det offisielle Norge, og dermed preger hva som kan sies.

Reportasjen i NRK.no er laget av Syed Ali Shahbaz Akhtar og Rolf Christian Topdahl, den første med helskjegg og den andre med hippiehår og skjegg. Er det sannsynlig at disse ville utfordre E-sjefen? Hva skulle det i så fall være på?

Å si at terrorfaren øker i Europa, men ikke i Norge, burde i seg selv få en journalist til å heve øyenbrynene. Er Norge annerledeslandet også i forhold til islam? Hva skulle tilsi at Norge klarer å etablere et vennskapelig forhold til islam, noe ingen annen ikke-muslimsk stat har klart over tid. Er det fordi nordmenn er så gode, eller er det fordi de er så dumme?

Eventyr-landet

Erna Solberg forteller oss at det er fordi vi er så flinke og mediene elsker å gjenta det. Kongen har funnet ut at nordmenn har «innvandret fra Afghanistan». De var altså nordmenn før de kom hit, når de kom hit kom de på en måte «hjem igjen». Innvandringen blir dermed en slags repatriering. Eller blir de norske i det de setter foten på norsk jord, slik bl.a Jonas Gahr Støre har antydet? Norge må være et innvandringsland i særklasse. Selv USA har brukt en generasjon på å gjøre immigranter til amerikanere. Her skjer det nærmest ved osmose.

Er det noen andre som synes vi er smarte, smartere enn alle andre, eller er det bare vi selv?

E-sjefen har én opplysning å komme med som burde få både han og NRK-journalistene til å stanse opp.

Han forteller at det er drept – 50.000 IS-krigere. Femti tusen. Det er en hel hær. Hva sier det? Det forteller at «det såkalte» kalifatet, som mediene elsker å omtale det som, har hatt en enorm tiltrekningskraft. Muslimer over hele verden har strømmet til kalifatet for å kjempe og bygge den islamske staten. De tror på prosjektet. Alle sosialistene i Norge burde gjenkjenne troen på utopia.

Tallet forteller om en kraft. Men E-sjefen vil ikke snakke om denne kraften, selv om tusenvis av krigere har kommet fra Europa, og også Norge, bl.a. en gate i Fredrikstad. Hva er det som er så sterkt at unge mennesker, også konvertitter, forlater det trygge Norge for en destinasjon de vet de neppe vil vende tilbake fra?

«Tro» eksisterer ikke

Sosialdemokratiet vil ikke snakke om jihad, for det mangler selv en tro. Det er ute av stand til å forstå at noen kan tro så sterkt og intenst.

Tallet 50.000 burde også si noe om hva som kommer: De drepte har slekt og venner. «Følgere» i mange betydninger av ordet. Mennesker som ikke glemmer. De vet hvem som drepte deres fellow muslims. For dem er det det som betyr noe. Mer enn demokratiet, som for de fleste bare er et ord. Når eller hvis vestlige myndigheter vedtar innstramminger som betyr restriksjoner på deres liv som muslimer i Vesten, vil det vekke motstand og noen vil handle på denne motstanden.

Venstresiden har i alle år levert argumenter for en slik motstand, ved å fortelle hvor forferdelig Vesten har oppført seg. Våre egne medier fortsetter å fyre opp under anti-vestlig propaganda daglig. Israel er blitt syndebukk, og med det slår venstresiden to fluer med ett smekk: Man får avløp for muslimsk hat og vrede, og Israel er stand-in for Den store Satan; USA eller det sekulære, les: anti-islamske Vesten.

Lunten er tent for lenge siden.

Spørsmålet vil være: Hvilken side vil Norge være på?

Trumps USA vil gjøre noen valg meget klare og Norge vil måtte velge. Det er slett ikke sikkert hvilken side vi faller ned på.

Dette har med mangel på strategi å gjøre. Hvis vi skal ha et reelt valg, må vi forelegges noen alternativer. Slik er det ikke nå. Vi styrer mot et islamsk sosialdemokrati. Som mediene skriver: Norge er det landet hvor islamske verdier er realisert best.

 

https://www.nrk.no/rogaland/etterretningssjefen-om-terrortrusselen-mot-norge-1.13304415