Kommentar

Drapet på den russiske ambassadøren Andrej Karlov introduserer alle de risikomementer som gjør Midtøsten til et så farlig sted: Hevn og islamisme/jihad på vegne av egen gruppe. Siden drapsmannen var tyrkisk politimann som kom inn med sitt ID-kort, reiser det spørsmål om tyrkisk medskyldighet.

Ikke minst fordi Erdogans regime er inne på den samme jihad-rollercoaster selv. Etter sommerens kupp har regimet vært ute etter hevn over alle motstandere, innbilte som virkelige. Det er flest av de første: Erdogan og hans menn er grepet av paranoia.

Paranoia og islamisme går hånd i hånd.

Putins regime er heller ikke akkurat preget av soberhet.

Utenriksdepartementet i Moskva har kalt det en terrorhandling.

Politiske attentat har en egen evne til å sette i gang ting. Å drepe en ambassadør i det landet han er utstasjonert er en alvorlig handling, for både vertslandet og landet han representerer. Diplomaters ukrenkelighet er en hjørnesten i internasjonalt arbeid.

Når drapsmannen er politimann gjør det situasjonen ekstra delikat. Han skal være «nøytralisert», dvs drept, men bildene av ham er så klare at han vil bli identifisert. Hvem var han?

Mistanken vil alltid være der: Han handlet ikke alene. Andre i tyrkisk sikkerhetstjenste visste om planene.

Tyrkia må gjøre noe for å legge mistanken død.

Men det som gjør situasjonen farlig er ideologien som sprer seg i Midtøsten og Kaukasus: islamisme har en indre dynamikk. Den har ødelagt Syria og mye tyder på at den er ved å slå ut i full blomst i Tyrkia.

Erdogan er blitt radikalisert de senere år og er på vei bort fra Europa.

Europa har islamistene så tett innpå livet at det ikke orker å se hva som er i ferd med å skje.

Attentatmannen ropte ikke Gud er stor! han ropte Allah er større! Større enn alle andre.

Islamismen setter ting i bevegelse som gjør situasjonen umulig å kontrollere. Islamisme betyr krig. Tyrkia med sine 80 millioner mennesker er allerede et dypt splittet land. Det gjør at arbeidet mot terror allerede har dårlige odds. Folk samarbeider ikke med myndighetene når folk risikerer at mistanken rettes mot dem.

For mange år siden var det en film Midnight Express, om en amerikaner som havner i tyrkisk fengsel. Tyrkia var rasende over det de mente var et karaktermord på myndighetene. Men nå skjer det i fengslene som filmen viste: En uhemmet sadistisk vold.

Og Erdogan hisser til gjengjeldelse mot landets fiender, både indre og ytre.

Man skulle tro at Erdogan med alle problemene ville forsøke å roe ned situasjonen, men han gjør det motsatte.

Islamismen er en slange. Den hogg nettopp den russiske ambassadøren i hjel.

Russland har selv høynet innsatsen ved sin opptreden i Syria.

Putin har sin prestisje å ta vare på. Ingen dreper russiske ambassadører ustraffet. Han har satset stort i Syria.

Erdogan og Putin er spillere. Men når man spiller så høyt som disse gjør, midt under en krig, kan mye gå galt.

Jihadismen er et vilt kort. det er en trumf som plutselig slår alle andre over ende.

Det snakkes om en slutt på krigen i Syria.

Det kan være vi står foran en utvikling hvor Tyrkia destabiliserer seg selv.

 

http://www.reuters.com/article/us-turkey-russia-diplomacy-idUSKBN1481RE

 

 

Les også

Aleppo -
Europas syke menn -
Tyrkia truer Europa -

Mest lest

En stille invasjon