Nytt

Angrepet på nattklubben Reina ved Bosporos er det fjerde terrorangrepet på mindre enn en måned. Skrekken taler for seg selv. Tyrkia er i ferd med å bli destabilisert.

En slik statistikk forteller at Tyrkia har mange fiender og et sikkerhetsapparat som ikke klarer å håndtere truslene.

Selv liberale medier spør derfor: Er det landets mektige president Recep Tayyip Erdogan som med sin politikk destabiliserer landet?

Kl. 01.15 trengte én eller to menn seg inn på nattklubben Reina, som har klientell fra de hippe lag, herunder utlendinger. Øyenvitner forteller om to angripere, hvilket lyder plausibelt, men myndighetene sier at det bare var én. Allerede her støter vi på et problem: Myndighetene har gjort det straffbart og definerer det som terrorstøtte hvis medier publiserer uautoriserte nyheter. Alt skal gå gjennom myndighetene. Mediene svarer med å være tilbakeholdne eller skeptiske til den offisielle versjon.

reina-club-restaurant-9

Reina var en hip nattklubb som appellerer til et internasjonalt publikum. Man forstår at det var fullt nyttårsaften. Det var stedet man vil være. Men hvor mye sikkerhet skal til for å hindre en gjentagelse?

Den offisielle statistikken sier at «minst 39 er drept» og 65 såret, hvorav fire kritisk. Av de drepte er hele 16 utlendinger. Man kan forestille seg hva rekken av angrep vil gjøre med Tyrkias turistindustri. Fremdeles reiser nordmenn til Antalya, Budrum og andre feriesteder. Hvor lenge vil de fortsette med det?

Amerikanerne sendte 22. desember ut en advarsel om høy terrorfare. Men festglade mennesker ignorerte advarselen. Man tenker: – Det skjer ikke her, ikke med meg.

Noen vil fortsette å ignorere advarslene, selv etter nattens myrderier, men mange vil i all stillhet legge om sine vaner og reiseruter. Når det begynner å bli glissent på utestedene, vil det ha en selvforsterkende effekt.

Tyrkia er NATO-land og mottar de sedvanlige solidaritetserklæringer etter terror som denne. Men USA kan ikke unnlate å sende ut en advarsel hvis det mener faren er reell. Det vil slå bena under turismen. USAs advarsler blir oftest fulgt opp av andre.

Fire terrorangrep på under en måned forteller sitt tydelige språk: Tyrkia er blitt et farlig land.

En bilbombe og en selvmordsbomber drepte 45 og såret 154 utenfor et fotballstadion i Istanbul 10. desember.

En uke senere drepte en bilbombe 13 soldater og såret over 50 militære i Kayseri.

Bare to dager senere, 19. desember, ble den russiske ambassadøren Andrej Karlov skutt og drept bakfra under åpningen av en kunstutstilling. Han ble drept av en politimann som ropte «Allahu Akbar!» og «Hevn for Aleppo!». Det faktum at han var politimann og kunne spasere bevæpnet inn på utstillingen, var beklemmende for så vel regjeringen som allierte.

Det demonstrerer at fienden befinner seg på innsiden av staten.

Erdogan har renset ut både offentlig og privat sektor. Titusener er arrestert og hundretusener suspendert. Utrenskningene har vært preget av paranoia. Erdogan ser Gülen-tilhengere bak hver busk. Resultatet er en svekkelse av de militære, politi og etterretning på et tidspunkt da Tyrkia trenger dem mer enn noensinne.

En IS-vennlig medieorganisasjon, Nashir Media Group, har sendt ut en oppfordring om å angripe tyrkiske mål. Erdogan har ikke lenger bruk for IS. Men han har snudd sin politikk 180 grader. Han har inngått allianse med Putin om våpenhvile i Syria, på Assads premisser. Det skjer etter at russiske fly og shia-styrker har bombet og drept sivile som opprørere.

Ropet om hevn har ikke stilnet.