Kommentar

Den liberalistiske tenketanken Civita tar i et ferskt notat til orde for å legge til rette for islamske lån. Forfatter av notatet er Torkel Brekke. Han synes det er problematisk at norske banker ikke tilbyr slike lån når renteforbudet er et av de klareste forbudene i sharia-lovverket.

Penger anses ikke for å være en vare eller tjeneste som man kan ta seg betalt for å låne ut, og islam oppstiller derfor et totalforbud mot å avtale slike former for godtgjørelse. Skal vi tro Civita/Brekke vil integreringen gå meget bedre dersom også norske banker lager særordninger tilpasset islam.

I notatet, som er publisert på Civitas hjemmesider, innleder Brekke med å vise til den uunngåelige utviklingen. Islamsk finans vokser raskt, får vi vite. Både Storbritannia og Sverige ligger i front, og Norge risikerer å bli hengende etter i islamiseringsprosessen. Norge har allerede et internasjonalt omdømme som et land med høye moralske standarder i politikk og forretningsliv, skriver Brekke. Her er det bare å brette opp ermene:

Interessen for islamsk finans ser ut til å være betydelig også i Norge og i andre skandinaviske land, og flere religiøse organisasjoner utreder for tiden hvordan dette skal kunne tilbys her. I dette notatet forsøker vi å kartlegge etterspørselen etter slike produkter i Norge, spesielt islamske lån.

Normalisering

Brekke forsøker deretter å normalisere et islamsk begrunnet renteforbud. Han er klar over vanlige folks skepsis til alt som har med islam å gjøre, og opplyser derfor at man like gjerne kan kalle det «etisk finans». Han viser til at «islamsk finans» slett ikke er noe unaturlig eller fremmed, det er visstnok noe vi hadde i Norge tidligere. Skal vi tro Brekke er innføringen av «islamsk finans» egentlig bare en revitalisering av den norske straffelovens gamle ågerbestemmelse som ble fjernet i 2015:

Den religiøst begrunnede skepsisen mot renter, finnes ikke bare i islam. Forbudet mot å ta ågerrenter har alltid vært viktig i kristen kultur. I norsk rett hadde straffeloven et ågerforbud i §§ 295-296. Der het det: “For åger straffes den som ved rettshandel utnytter noens nød, lettsinn, uforstand eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge et vederlag, som etter de foreliggende omstendigheter står i et påtakelig misforhold til det som ytes.” I den nye straffeloven som trådte i kraft 1. oktober 2015 er ågerparagrafen fjernet. Dette vakte reaksjoner både fra økonomer og jurister. Det er med andre ord ikke noe særegent islamsk ved å knytte moralske eller religiøse forbud til det man oppfatter som urimelig høye renter.

Brekke må tro at folk er dumme i hodet. Det finnes selvfølgelig vesentlige forskjeller bak begrunnelsene for den norske ågerbestemmelsen og et islamsk renteforbud. Ågerbestemmelsen var rasjonelt begrunnet. Det islamske renteforbudet derimot, er religiøst begrunnet, noe som blant annet gir seg utslag i komiske selvmotsigelser av typen «åtte av ti sier at de er villige til å betale mer for rentefrie lån». Sjelden får man demonstrert motsetningen mellom religionen islam og vestlig modernitet så godt som i dette spørsmålet.

Brekke er selv klar over dette, han skriver:

Moderne islamsk finans vokste fram delvis som en moderne reaksjon mot vestlig politisk og økonomisk dominans. Tanken om et alternativt finansielt system kan føres tilbake til sentrale tenkere i perioden 1930-1950, som den omstridte Maulana Maududi. Tenkere som Maududi mente at islam måtte bygge sitt eget økonomiske system uavhengig av både kapitalismen og kommunismen, og han fikk stor betydning i hele den islamske verden

Det er tilslørende når Brekke omtaler reaksjonær islamisme som «moderne». Det er å gå de reaksjonære kreftenes ærend. Brekke – som ikke synes å ha noen problemer med å omtale Hege Storhaug som en rasist – nøyer seg med å bruke «omstridt» om Maulana Maududi. Det forteller også noe om dømmekraften til Brekke.

maulana-maududi

Maududi (1903–1979, bildet) var ingen sosialdemokrat. Han var en ekstremist i vestlig forstand av ordet, og gikk blant annet inn for en islamsk stat mens han levde. Han forkastet selvfølgelig det sekulære demokratiet, og blir også regnet som en viktig inspirator for dagens jihadister.

Samarbeid

Civita-notatet er resultatet av et samarbeid mellom Brekke, PRIO og moskéen Islamic Cultural Centre i Oslo. Sistnevnte moské har tidligere gjort seg bemerket for sine radikale holdninger. I 2009 gjorde Halvor Tjønn Aftenpostens lesere tydelig oppmerksom på deres ideologi:

Moskeen Islamic Cultural Center har aldri lagt skjul på hvor den henter sin ideologiske inspirasjon: Fra Jamaat-e-Islami i Pakistan, en organisasjon som ansees å være en ekstrem gruppe i ytterkanten av det religiøse og politiske landskap

Det er derfor grunn til å undre seg, både over samarbeidspartnerne og over notatets anbefalinger. Ønsket om «økonomisk integrering», som prosjektet har begrunnet seg selv med, virker anstrengt. Den ideologiske faktoren skinner igjennom. Brekke innrømmer da også at spørsmålet om innføring av islamsk finans i Norge vil bidra til «kulturell integrering» (?), samt at det vil være «sentralt for dannelsen av en moderne muslimsk identitet for en god del mennesker i Norge». Hvor mange norske muslimer som lever utmerket med dagens norske banktilbud, forteller rapporten ingenting om.

Så gjenstår spørsmålet om vi noen gang får lese et Civita-notat som slår et like utvetydig slag for norsk identitet.