Sakset/Fra hofta

Norske mynter og pengesedler. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix. Halal-stempel: Pixabay.

KrF mener halal-lån til bolig gjør arbeidsomme folk til herre i eget hus, det skriver Klassekampen i dag.

Kristelig Folkeparti er helt uenig i utspillet fra Frp om å straffe folk økonomisk fordi de ikke vil ta boliglån av religiøse årsaker. KrFs innvandringspolitiske talskvinne Torhild Bransdal sier til Klassekampen:

Det skal være trosfrihet og mangfold i samfunnet vårt. Det finnes andre måter å løse boligutfordringer på enn boliglån med rente.

Hun mener tanken bak renteforbudet i islam er god, og peker på forbudet mot renter vi også finner i Mosebøkene i Bibelen.

Det er ikke det at de ikke vil betale for seg og gjøre en innsats. De har en religion som sier at renter skal gå til de fattige, og det er en sympatisk tanke. Så la oss nå finne gode ordninger så vi oppnår at de som vil det, blir integrert i samfunnet og får eie egen bolig.

På spørsmål på om hun vil åpne for halal-lån, svarer hun:

Det bør vurderes. Det er et uttalt mål i samfunnet at folk skal eie sin egen bolig. Da må vi finne gode måter å gjøre det på.

I følge Norsk Kreditt defineres et halal-lån til bolig på følgende måte:

Et halal-lån slik det beskrives etter de konsepter vi kjenner i dag, er at finansinstitusjon først kjøper og overtar boligen. De vil da avtale en annen og høyere pris til «låntakeren» som overtar selve eiendomsretten på et senere tidspunkt.

I mellomtiden må låntakeren betale husleie eller rentefrie avdrag inntil den avtalte summen er nedbetalt. Han betaler altså ikke renter, men kjøper boligen til en høyere pris.

Som et særprodukt vil totalkostnadene ganske sikkert bli høyere enn med et normalt rentebærende lån. Banken vil også ha administrasjonsarbeid med eierforholdet.

Endelig blir produktet fordyret spesielt på selveierboliger hvor det beregnes dokumentavgift til staten på eiendomsoverdragelser. Den utgjør 2,5 % av boligens markedsverdi, og må altså betales dobbelt opp fordi boligen skifter eier to ganger.

Låntakeren vil heller ikke få skattefradraget for betaling av renter. Det vil selvfølgelig også ha betydning når vi beregner en prisdifferanse her.

Det fremstår derfor som et paradoks at politikere blander seg inn i denne diskusjonen. Dersom det virkelig hadde vært etterspørsel etter denne type lån, ville noen institusjoner ganske sikkert tilbudt det.

Når politikere nå involverer seg i dette markedet, tyder det kun på en ting: Man vil gi en gruppe en fordel de ellers ikke ville fått, for på den måten å sanke ekstra stemmer. Det er i det markedet politikerne opererer.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her