rockwell1

Bildet: Norman Rockwell visits a country editor. 1946
 

Et av de største problemene med å være Frp-politiker er ikke alle fordommene man møter, men heller den utbredte mangelen på fakta, informasjon og forståelse for den realpolitiske situasjonen i dagens Europa. Når vi skriver at “flerkultur river land i filler” eller “Sverige er i alvorlige vanskeligheter” møter vi gjerne et overbærende smil: “For noe vås. Hadde det vært så ille ville pressen skrevet om det”, sier venner oppgitt og himler med øynene.

Hva skal man si til sånt?

Ingenting. For egentlig er de fleste nordmenn (og europeere) ofre for en unnlatelsessynd: De tror alt går bra med Sverige, fordi pressen prøver å få Sverige til å virke normalt. Selv det som er totalt unormalt, blir fremstilt som uunngåelig normalt, og derfor ingenting å hisse seg opp over. Vips, så er det ikke lenger nyheter. Titusenvis av mannlige asylsøkere som marsjerer mot velferd på en motorvei blir et fenomen. Fergetrafikk til Italia for menneskesmugler-mafia blir “godhet”. Bilbranner og jihad-angrep med kniv blir fremstilt som enkelthendelser, helt uten sammenheng eller fundament. Dermed svikter pressen sin samfunnsoppgave av frykt for å “skape uro”. Eller kanskje av frykt for å undergrave sin egen agenda?

Hvor ofte er voldtektsbølgen, drapsbølgen, sammenbruddet i lov og orden og brennende biler i Sverige på forsiden av VG, Aftenposten og Dagbladet, gitt at dette faktisk skjer nesten hver dag? Hvor mye skriver de egentlig om Sveriges enorme problemer i skolen, sosialvesenet eller fengselsvesenet, kontra kjendisers problemer? Og hvor mange objektive dypdykk i multikulturens mange alarmerende signaler ser man, kontra feelgood-reportasjer med vellykkede innvandrerjenter i stram hijab? Man kan gjerne innvende at sannheten ligger et sted mellom mainstream meda og document.no, og kanskje det er sant – problemet er at de fleste følger bare mainstream media, og det burde holde. Det holder ikke i 2016. Da får man et vrengbilde så man står igjen som uopplyst.

ANNONSE

Vi Menn gjør unnlatelsessynden synlig

Det er ikke VG, Dagbladet eller Aftenposten som går i dybden rundt dagens Sverige i uke 47. Avishyllene har lite å by på av fakta. I stedet må du gå til magasinhyllene, hvor bladet Vi Menn gjør jobben som pressen skulle gjort. “Dødsbyen Gøteborg” står det på forsiden. “Verre enn hjemme i Somalia”. Gjennom fire oppslag kan man bl.a. lese om Ali Abdukadir (31) som sier “Det ser kanskje fredelig ut her, men Biskopgården vi aldri bli fredelig”. I 2016 er nyheter henvist til den kulørte pressen, og da er det ikke så rart velgerne tror alt går bra i Sverige – det er ikke der vi forventer å finne nyhetene.

Pressen har fortsatt enorm makt

Vi forventer at pressen informerer oss når noe viktig, uvanlig, farlig eller truende skjer. Vi betaler faktisk pressen for å holde oss daglig orientert, og objektive fakta er deres livsgrunnlag. Derfor stoler folk på at de får det de betaler for, og er sikre på at de har fått riktig inntrykk av virkeligheten. I stedet skjer det motsatte: Pressen serverer kjendiser, sport og subjektive meninger til journalister som kjenner en muslim, og derfor ikke vil sette vennskapet på prøve. Man risikerer å havne på “utsiden” hvis man skriver objektivt. I Norge kan man bli nyhetsredaktør selv når man har vært kjæreste med en kriminell jihadist – men neppe hvis man skriver fakta om Sverige. Slik har pressen blitt et virkelighetsfilter for folk flest.

Dette virkelighetsfilteret jobber aktivt for at den grønne gassen CO2, sukker, kreftfare, og fiktive rasister skal oppfattes som den store trusselen mot samfunnet, så ingen oppdager at islam og samfunnseksperimentet flerkultur holder på å undergrave hele Europas stabilitet. Pressen har blitt en aktivist for klimahysteri, globalisme og Merkel-godhet. Beviset ligger i hvordan pressen går på snørra overfor Brexit og Trump: Redaksjonene var vimrende vantro. Beviset ligger i at man aldri rapporterer hvordan Angela Merkel skaper krise, på krise, på krise for Europa. Og hvem har hørt om rettssaken i Nederland mot Geert Wilders? Mannen som kan ende med å styre landet, men som samtidig skal dømmes for å si meningen sin i et vestlig demokrati? Det er en sensasjon, men det kommer ikke et pip. Hva skal vi med NRK, VG, Aftenposten og Dagbladet da?

Avisdøden er et selvmord

Det er noe sørgelig over dette. Noe ynkelig. Hvordan får egentlig journalister sove om natta? De er jo utdannet til å være objektive og kritiske, så hvorfor skriver de så subjektivt og ukritisk? Er de rett og slett like mye et offer for unnlatelsessynden som alle andre? Tror de de gjør noe godt ved å “ikke skape uro”? Jeg aner ikke, men ting er sikkert: Det går ikke nedover med mainstream media fordi den digitale revolusjonen har overveldet dem. Det går nedover fordi de ikke leverer varen folk betaler dem for. De får pressestøtte, men driver med lureri. Det skal ikke lønne seg.

Dumme, ekstreme meg

For noen år siden søkte jeg jobb i VG som kommentator, for dumme meg regnet med at VG ønsket alternative stemmer. (De lo sikkert mye i VG-huset det året…) Nå skriver jeg for Document.no. Ikke fordi man blir rik, populær eller får karrieremuligheter av det, (tvert om) men fordi jeg MÅ skrive for noen som forholder seg til virkeligheten og fakta, og derfor forhåpentligvis har fremtiden foran seg. Jeg håper med det at jeg bidrar til at stadig flere får øynene opp for de mange, gode, alternative og frittalende nyhetssidene som har dukket opp over hele Europa både på høyre- og venstresiden. Fremtiden ligger nemlig i fakta og ytringsfrihet.

Neste søknad går til Vi Menn.

 

vi-menn

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629