Yusuf Kadra taler med Sarah Mohammad FOTO: Odin Rustad

Den 23. november talte Sara Mohammad hos Civita. Sara er leder for en organisasjon i Sverige mot æresrelatert vold. Hun fortalte sin livshistorie, som starter i kurdiske Irak, og ender i et Sverige, som hun kaller en del av et utvidet Midt-Østen.

Arabernes tilstedeværelse er ikke bare et fysisk faktum. Sara skulle oppdage at flukt fra egen familie, som ville ta livet av henne for ikke å ville gifte seg med den utpekte mannen, støtte på uoverstigelige hindre. I samtale med justisministeren i 2002 ble hun fortalt at lovverket var tilpasset æreskulturen for barnebruder, i samband med representanter fra «minoritetsmiljøene», det vil si islamske trossamfunn.

Filmen «A Swedish Theory of Love» forteller om et land hvor halvparten av svenskene bor alene, og en fjerdedel dør alene. Sverige er et sosialtilfelle i Europa på så mange måter, og det er vanskelig ikke å tenke at det er en sammenheng mellom den individualistiske kulturen og ensomheten. Den politiske korrektheten virker som et jernbur som holder holder svenskene fra å innse at individualisme ikke fungerer på gruppenivå. De vil ikke forstå på hvilken måte Sarahs fiender også utpeker det svenske samfunn som sin fiende. De stopper all samtale og tenkning ved å anse motstandere av den offentlige kos for å være rasister. Sverige er et samfunn som har sluttet å samtale med seg selv.

ANNONSE

Tino Sanandaji tar ofte opp vold og kriminalitet i det nye Sverige. Men det er bare nedslående lesning, om man nektes en forståelse av hvor dette kommer fra. En resignert tanke om at «de bare er sånn» sniker seg innpå. Derfor er det forstemmende at heller ikke Sarah Mohammad ville snakke om hvordan islam sanksjonerer æreskulturen. Om man er mot æresvold, hva mener man da om moskéer som legger til rette for det og endog oppfordrer til det? Hva med medlemmer av slike moskéer som er leger og advokater? I regionen Île-de-France i Frankrike har en republikaner lagt ned 22 moskéer. Kunnskap ansvarliggjør, og mange svensker er skyldige i å late som om de ikke vet. De som ønsker å bekjempe æresrelatert vold bør ikke være blant dem

Idet Sarah Mohammed takket for seg, begynte Hege Storhaug sitt foredrag for Document. Hun snakket også om æresrelatert vold. Men sett med norske øyne blir konklusjonen annerledes. Det handler om at vår tid er forbi, som Storhaug sier. Det handler om en forståelse av nordmenns rett til ikke å forholde seg apatisk til at stadig større deler av våre liv og vårt land underlegges en form for sosial kontroll som bryter fundamentalt med det vestlige/norske.  Nordmenn blir selvfølgelig også provosert hver gang en jente blir tvangsgiftet. Det handler om en følelse for hverandre, en kollektiv medfølelse mellom de som stadig bekjenner seg til det norske og de som ikke ønsker at hverken Sverige eller Norge skal bli en del av et utvidet Midt-Østen.

Vi må bringe kulturkampen inn i lovverket, om det ikke skal smuldre innenfra. Vi luller oss inn i en forestilling om at det ordner seg, at noen passer på, alt mens vi flykter til fjells og tror kulturkampen kan føres på Facebook.

Å trosse voldskulturen med hva som er vår løsning og egen kultur bør være første bud.

Æresvolden er nordmenn nødt til å forstå, for én dag, om vi ikke allerede er der, vil en selv bli underlagt islamsk æreskodeks. Det var hva som var så unikt ved fatwaen mot Rushdie. Islams overskred grensene for vestlig råderett og proklamerte at islamsk rett gjelder over alt, i alle samfunn. Det var en fatwa mot oss alle.

Æreskultur er en form for lavintensiv borgerkrig, forstått som utbredt og systematisk utøvelse av vold som politiet ikke kan garantere mot. At en ny makt befester seg er den bestemte fornemmelsen som skremmer, idet en ser gatebildet fylt av muslimer i bønn som maktdemonstrasjon i Paris, Roma Washington og andre hovedseter i den vestlige verden.

Skjøteledningene som ble brukt av Sarahs far og brødre, til å piske henne og å skyte strøm gjennom hennes 17-årige kropp, vil komme nærmere og nærmere.

Når Sarah forteller at hennes far sa at det ville være like lett å skyte henne som å drikke et glass vann, kommer vi ikke unna at denne sataniske kulturen har en logikk som de virkelig tror på og lever etter.

Æreskulturen har en langtidsstrategi. Har vi?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629