img_0926

Dronning Margrethe vil at Danmark skal forbli Danmark. Kong Harald mener Norge er på spranget mot noe nytt og det skal bli enda bedre enn det gamle.

De to monarkene symboliserer to helt forskjellige linjer. De er i slekt. Likevel har de havnet på helt motsatte poler.

Der dronning Margrethe tidligere har uttalt seg positivt om innvandringen fra ikke-vestlige kulturer og refset danskene for å være for lite åpne – dette var på 80-tallet – sier hun nå at danskene undervurderte problemene og burde vært tydeligere på hvor skapet skal stå. Grensesetting. Det er ikke i orden med parallellsamfunn.

Kong Harald har gjort stikk motsatt bevegelse: Han er mer begeistret enn noen gang over «utvidelsen» av Norge. Nå snakkes det ikke lenger om det som noe spirende nytt. Nå etableres det som et faktum at islam og muslimer tilhører det nye Norge. Like selvfølgelig som alle andre. Havetalen var en slags konstatering og innvielse. Kongen slo fast at nordmenn kom fra alle steder. Til alle tider. Noen har innvandret fra Afghanistan og Pakistan.

Det er en slående forskjell mellom de to: Der dronning Margrethe er mest opptatt av hva danskene føler – hun tar det som en selvfølge – er kong Harald mest opptatt av hva de nye landsmenn føler og mener. De gamle nordmenn blir en salderingspost. Man tar dem for gitt. De er jo der, har fått alt. Nå er det på tide med litt raushet.

ANNONSE

Kongen er blitt en multikulturell seremonimester. Dronning Margrethe symboliserer Danmark. Hun er seg bevisst at hun og folket er ett. Kun i den grad hun klarer den oppgaven, beviser hun kongehusets berettigelse.

Historien er blitt en kulisse for kong Harald. Noe nåtiden er hevet over. Det er så mange muligheter. Men da vinker han farvel til den symbolske rollen han er satt til. Han svikter det som var bestefarens tros-ed: Alt for Norge.

Bestefaren var dansk og kom til Norge i 1905 som prins Carl. Båndene mellom Norge og Danmark var lange og dype. Kong Haakon sluttet aldri å tale dansk. Det er noe av det samme stolte, høyreiste over dronning Margrethe som kong Haakon.

De tar kongeverdigheten på alvor.

9 april ble kong Haakon satt på en virkelig prøve. Han nektet å bøye seg for ultimatumet fra en invasjonshær. Kong Haakons Nei har satt merke i norsk historie.

Dronning Margrethe er en kontinuitet av dette nei. Hun hegner om det danske og Danmark. Hennes slektning i nord sier Ja. Ja, til mangfold, til berikelse og variasjon. Hvor overbevist er han at det han sier er rett? Temmelig, virker det som. Kongeparet vil gå foran med et godt eksempel.

De har ikke suget dette av eget bryst. Det sier selvsagt noe om omgivelsene og de råd de får. Det sier også noe om de rådende oppfatninger blant eliten. Men selv blant dem finnes uro og bekymringer for fremtiden.

Svaret på dette er Hillary og Jonas Gahr Støres slagord: Sammen er vi sterkere.

Kongen er blitt en sosialdemokratisk konge i en tid da det å være sosialdemokrat krever en anstrengelse for å få alle motsetningene til å henge sammen. Det er blitt make believe.

Der dronning Margrethe er alvorlig flyr kong Harald høyt til værs, beruset av sine egne ord.

Hvordan ble det sånn? Danskene er fortsatt dansker. Nordmenn vil helst bli noe annet. Har sluttet å stå opp for seg selv. Synes de må vike plassen.

Vi overgås i denne øvelsen av svensker. De er best på å kaste av seg historie og tradisjoner, av å kaste den gamle hammen. Nordmenn påstår at de er bedre enn svenskene. Men vi er svensker bare med en mer Kardemomme by-troskyldighet.

Våres ledere synes ikke Norge kan vokse fort nok. At den lille norske stammen på 3,7 millioner vil bli i mindretall en gang på 2050-tallet, er noe man ikke vil høre om.

Vi har her en revers av alle normale målestokker: De menneskene som samfunnet har gitt en dyr og lang utdannelse ønsker ikke bruke denne til å bevare landet og tradisjonen, men går aktivt ut mot de som forsøker å gjøre det. Alt i den nye tida navn. Det er lagt et blår over norsk virkelighet som gjør at politikk er blitt humbug. Juks og bedrag. Sorry, men det er hva det er.

Kong Harald er blitt lurt til å tro at han forvalter arven ved så si ting som ved nærmere prøvelse er det rene sludder. Mange vil mene at hans ord er det stikk motsatte av bestefarens. En slik påpeking ville sikkert såret kongen dypt.

Men det er noe i det. Mange vil føle at kongen ikke forsvarer Norge.

Det handler om norske verdier, om hvem vi er. Man skalter og valter ikke, hverken med grenser eller identiteter.

Det er dette dronnning Margrethe tar på største alvor.

Hvorfor har nordmenn dette «er det så farlig a?» Som om det å slippe inn titusenvis av mennesker fra fremmed kulturer bare er one of those things, og at det nok skal bli bra. Det er et spørsmål om vilje.

Dugnad.

Hvordan har noen av de begrepene vi en gang visste hva betød, blitt revet ut av sin sammenheng  og tildelt betydninger som er en forulempende av det de opprinnelig betød? De som vi dugnad for stiller ofte selv ikke opp på dugnad, enten det er i borettslag eller idrettslag.

Det er dette dronning Margrethe griper fatt i. Hun har fått med seg at dette betyr noe. Man skal ikke smile det vekk, glatt over og late som ingenting.

Hvor kommer dette norske selvbedraget fra? Det fjerner oss fra oss selv, og gjør oss til dobbelt fremmede i eget land.

 

 

Kent Andersen kommer til Document for å holde foredrag om Norske verdier førstkommende onsdag på Seniorsenteret på Majorstua kl 1800, Slemdalsveien 3.

Det handler om disse tingene: Hvordan har vi forlatt det vi en gang var og tok som en selvfølge. Nå er vi nærmest stolte av å ha kommet «lenger». Lenger enn å være oss selv?

Du kan melde deg på ved å skrive til

pamelding@document.no

inngang kr 100

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629