Noe av det mest interessante med kommentarfeltet er at det dukker opp historier fra det virkelige livet, historier som aldri finner sin vei inn i pressen. Som denne:

Bare en liten «historie» jeg har lyst å fortelle, til deg og de andre her inne. ( tilfeldig at den havner i denne tråden). Den viser «stoa» i Norge pr. dd:
Hadde besøk i dag, av stedatter med mann og to barn. Barna er i barnehage- og skolealder.
Jeg har en FB-konto som er lite brukt, trodde ikke hun hadde noen, men oppdaget henne der, og klikket på en venneforespørsel. Ganske lenge siden nå, men kom på det i dag, og spurte henne om vi var «venner» på FB?
Nei sa hun, litt beskjemmet, men jeg skal forklare. Forklaringen er som følger:
Hun er «venner» på FB med foreldrene til barna sine. Blandt dem er det endel innvandrere, spesielt fra Somalia og Pakistan. Ettersom jeg linker artikler fra Dokument, HRS og andre innvandrerkritiske medier, torde hun ikke ha meg som «venn» på FB. Hun var redd (sikkert med rette) for at det ville føre til hets fra innvandrerforeldre og barn, mot henne og barna hennes.
Ett enkelt tilfelle?
Jeg har full forståelse for frykten hennes, det er ikke det…men…
Så langt er det altså kommet. Vi frykter dem i våre daglige liv. Allerede. Og så..?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629