13895237_1634412733538091_5372063579983670547_n

Medredaktør Kristian Meisingset tar ansvar og markerer avstand til kunstneren Thomas Knarvik i et ferskt innlegg på Minerva, en person han selv intervjuet for kort tid siden. Etter nærmere undersøkelser har redaktøren nemlig funnet ut at Knarvik driver med rasisme. Bakgrunnen for beskyldningene er at Knarvik i en Facebook-diskusjon antydet behov for å begrense asylsøkeres bevegelsesfrihet etter den siste tidens overgrepssaker.

Muligens angrer Meisingset på at han ikke var forutseende nok til å begå karaktermordet allerede i første runde, og at han nå vil redde sitt gode navn og rykte ved å henge Knarvik desto grundigere ut i etterkant. I så fall har han en del til felles med journalist Simen Sætre, som opptrådte på nøyaktig samme måte overfor annen samfunnsdebattant man var blitt enige om å hate. Hvor anstendig de anstendiges anstendighet faktisk er, kunne sikkert også vært diskutert, men la oss ikke kaste bort tiden på det.

Joda, alle har et ansvar for hvordan de ordlegger seg, også i uformelle fora, også billedkunstnere som misliker antirasismens intoleranse. Men ord er ikke handlinger, og de blir som regel heller ikke det, selv om Gule & Co påstår det. Dessuten er det tankepolitiet vi møter når Meisingset skriver at Knarvik bedriver “gruppetenkning som er dypt upassende“. Ikke spesielt liberalt det heller, kanskje?

ANNONSE

Det å likestille en presidentkandidat med en kunstner, som Meisingset gjør, faller også på sin egen urimelighet. Knarvik har selvfølgelig ikke samme innflytelse over politikken som Donald Trump muligens kan få. Men pytt, hvorfor skille? Det venter jo klapp på skulderen fra så mange gode mennesker etter at Knarvik er slengt under bussen sammen med apekatten Donald Trump, kom la oss ta et kakestykke til.

Det er lett å ironisere over De anstendige, som Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt har beskrevet så treffende i sin bok. Men det er ikke bare komikk her. Det største problemet med Minervas se-jeg- har-funnet-rasisme-artikkel er at den flytter oppmerksomheten fra det som bør diskuteres (handlingene og tiltak mot disse) til noe som i realiteten er langt mindre viktig (ord om handlingene). Når ordene vies mer oppmerksomhet enn de aktuelle handlingene, er faren samtidig stor for at de overgrepene som faktisk har skjedd, og fortsatt skjer, blir relativisert og bagatellisert.

Meisingsets skriver seg inn i samme tradisjon som det venstreliberale forskningskollektivet Senter for ekstremismeforskning ved UiO har valgt å følge. Der konsentrerer man seg for tiden om å problematisere feilaktig bruk av arabisk terminologi (taharush gamae), fremfor å diskutere realiteten bak overgrepssakene fra Köln og Stockholm.

Om Knarvik nører opp under fremmedfrykt, kunne man jo si at Mesingset nører opp under en rasismefrykt som fjerner rettssikkerheten til utsatte grupper. Det er ikke så lenge siden at det ble avdekket at engelsk politi og myndighetspersoner hadde unnlatt å følge opp overgrepssaker i stor skala nettopp fordi det involverte De unevnelige som ugjerningsmenn. Man var redd for å diskriminere. Mesingsets argumenter fungerer like godt andre veien.

Det finnes flere problemer. Grunnen til at den svenske meningsoffentligheten gjør seg selv irrelevant, er at den følger Mesingsets eksempel til punkt og prikke. I Sverige er de så progressive at de tviholder på gamle perspektiver. Og ettersom man i realiteten er tom for både argumenter og løsninger, er det stort sett bare moralisme igjen.

La oss derfor ta en titt på elefanten i rommet. Hva er det som gjør at en Minerva-redaktør finner den diskrimineringen som Knarvik legger for dagen så mye verre enn andre diskriminerende løsningsforslag som har vært lansert? Kanskje skyldes det at Meisingsets eget diskrimineringsunivers er begrenset, og han refleksmessig har sympati med én utpekt offergruppe, i dette tilfellet mannlige muslimske migranter, på bekostning av en annen.

I Sverige diskuterer de i fullt alvor muligheten for å få gjerdet inn kvinner under offentlige arrangementer der overgrepene finner sted. Dette for å unngå at de blir misbrukt. I tillegg har svensk politi anbefalt å merke ungjentene som kuer ved gi dem egne armbånd der det står “tafsa inte”. Diskriminerende så det holder selvsagt, og med dagens utvidede rasismebegrep, sannsynligvis også “rasistisk” – om man anvender terminologien noenlunde konsekvent. Men likevel helt greit for De anstendige.

 

Kildehenvisning: Illustrasjonen og innlegget til Knarvik som fikk Meisingset til å vinke farvel:

13895237_1634412733538091_5372063579983670547_n

 

 

Steining i Gudbrandsdalen

Herr og Fru Madsen som driver og eier Nissegården opplevelsesgård i Lom i Gudbrandsdalen, har den siste tiden blitt gravd ned til brystet, på sitt eget tun, da de nektet en busslast med flyktninger adgang til gården.

PK-stein har haglet over paret, og fordømmelsene har vært massive. Likestillings – og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm skal vurdere om det de har gjort er straffbart.

Maria Waswik ved Antirasistisk senter synes saken er hårreisende, og mener Nissegårdens handlinger er «i strid med diskrimineringsloven». Asbjørn Lund ved fylkesmannen i Oppland, tok selv kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Han erkjenner at de ikke har noe med saken å gjøre, men at de har involvert seg på grunn av «rettssikkerheten til befolkningen.»

Det har kommet forklaringer fra Nissegården, som plassmangel, de har måtte si nei til flere grupper osv. Men uavhengig dette må vi se på fakta.

Gitt det vi vet i dag, angående visse flyktningers oppførsel, er det vel liten tvil om hvem som bør holdes under oppsikt for å ta vare på rettsikkerheten til den øvrige befolkningen. Gitt den erfaringen vi nå også har med visse flyktningegutter/menn; tilgrising, voldtekter, tafsing på jenter osv. – hvem ønsker å potensielt få ødelagt levebrødet sitt for å ta i mot flyktninger?

Hva med en barnefamilie som gleder seg til et besøk på Nissegården, men traumatisert må forlate stedet og få en negativ betinging med innvandrere etter å potensielt bli kalt horer, spyttet, klådd på eller utsatt for seksuelle overgrep, fordi de kledte seg i sommervarmen slik vi gjør i Norge, og har gjort det i generasjoner. Det var ikke lenge siden en tunisisk barnefar stakk ned en mor og hennes tre døtre i en matsal i Alpene, fordi den franske familien kun gikk i shorts og t – skjorter.

Hvem er vi som skal stigmatisere og dømme en familiebedrift, fordi de agerer etter sunn fornuft (nå tar jeg ikke hensyn til evt faktuelle forhold som plassmangel). Vi sier det er typisk norsk å være god. Dikteren Jan Erik Vold sier det er typisk norsk å være selvgod. Det er lett å sitte på gjerdet og steine dette paret. Ignorere fakta, og i sin godhets og rettferdighets-rus, dømme noen som nettopp tar vare på seg og sine.

Hadde dette vært min gård, hadde jeg gjort det samme, før jeg hadde fått en garanti fra de besøkende om at de påtok seg alt ansvar hva gjaldt oppførsel mot andre besøkende, og økonomisk kompensasjon for eventuelt hærverk, ødeleggelse, eller vask og rens av svømmebasseng og dusjer. For gitt fakta og erfaring vi nå har med muslimske menn i flokk, er det hasardiøst å slippe mange av dem til i offentlige sammenhenger. Dette burde være en jobb for imamene; å få inn skikket personell som lærer flyktninger europeisk folkeskikk. Dette ville være et godt tiltak til integrering, og forebygging av rasisme.

Som jeg ser det, gjorde ektepar Madsen det eneste riktige i situasjonen. De tok vare på seg og sine, og det skal de ha all respekt for. Så kan antirasister og godhetsposører kaste den første, den andre, og deretter så mange stener de bare vil, i sin manglende vilje og empati med mennesker som ikke ønsker seg og sine å bli utsatt for vold og sjikane.

En asylant ble tatt for å masturbere i boblebadet og for å bæsje i barnebassenget. I Skien ble en 11 år gammel jente banket opp av flere muslimer. Man finner barnevoldtekter og flust av seksuelle overgrep i svenske og tyske svømmehaller. Fedre blir kalt rasister fordi de reagerer når døtre blir antastet av asylsøkere. Og slik fortsetter det, om man gidder å lete etter sannheten. Listen begynner nå å bli så lang, at det er uforsvarlig i visse tilfeller å ikke ta forholdsregler.

Så spørsmålet, det virkelige spørsmålet, gitt bevisenes stilling: Hvem er virkelig så kynisk og lite empatisk, at de fordømmer mennesker som tar forhåndsregler for nettopp beskytte et lite menneske som er sårbart. For en ung jente eller gutt, kan livet bli ødelagt, når de opplever at foreldrene ikke kan beskytte dem, eller om de i verste fall bli utsatt for overgrep. Utrygghet ødelegger. Men dette gir visst de brave, kunnskapsløse og godhetsposerende moralistene faen i.

Uansett posørenes nedrige og feige unnfallenhet forkledd bak snillhet: Nå må muslimske organisasjoner på banen – de som kjenner språket, religionen og mentaliteten, og som i det siste har sagt at de vil ta et oppgjør med ukultur i egne rekker. På tide de gjør seg sitt ansvar bevisst.

http://lokalavisen.dk/modbydeligt-sexovergreb-mod-15-aarig-pige-paa-sportslejr-politiet-jagter-tre-sydlandsk-udseende-unge-maend-/Politi/20160730/artikler/160739993/1265

http://www.dagbladet.no/2016/01/15/nyheter/utenriks/asylsokere/tyskland/bading/42773467/

http://www.independent.co.uk/news/world/europe/iraqi-refugee-who-raped-10-year-old-boy-at-swimming-pool-in-austria-jailed-for-six-years-a7083931.html

http://forum.hegnar.no/thread.asp?id=2283506

http://www.h-a.no/nyheter/mann-ranet-paa-gata-i-elverum

http://www.bt.dk/krimi/tre-unge-asylansoegere-sigtet-befamlede-16-aarig-pige-paa-langelandsfestivalen

http://www.dailymail.co.uk/news/article-3710274/Gang-Muslims-storm-nudist-pool-Germany-yelling-Allahu-Akbar-threatening-exterminate-women-sluts.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629