mina.ghabel.lunde

Mina Ghabel Lunde var journalist i Dagens Næringsliv inntil forsommeren. Hun ble kjent for en større krets da det kom frem at hun hadde vært del av en gruppe som anonymt kritiserte journalister på twitter.

I norsk presse ser regelen ut til å være: Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Ghabel Lunde fikk sluttpakke og måtte gå på dagen. Ingen pardon.

Saken er prinsipielt interessant og gjorde meg nysgjerrig på hvem Ghabel Lunde er. Jeg gikk inn på hennes åpne Facebook-konto og der ligger en kritikk av norsk og vestlige medier, for deres fremstilling av Nice-terroristen som muslim og jihadist.

Ghabel Lunde er en velintegrert norsk-iraner. Hun behersker språket, kan norsk kultur og norske verdier. Likevel har hun en språkbruk som får selv Fredrik Græsvik i TV2 til å steile.

ANNONSE

Det er ikke den idiomatiske norsken det er noe galt med. Den er feilfri. Det er hva ordene betyr, deres politiske betydning, i dagens verden. Ghabel Lunde forstår ikke jihad, hun husker ikke rekken av angrep, og hun har en naivistisk fremstilling av islam/muslimer, koblet med en mistenkeliggjørende holdning til vestlige medier, som er ytterst nedslående. Det er et langt alvorligere angrep enn spydigheter på twitter. Det er noe Ghabel Lunde ikke forstår og hvem skal lære henne det?

Dette innlegget kunne vært skrevet for mange år siden, men ikke 14. juli 2016. Det er saklig sett ikke mulig.

Forsvarskamp?

Hvis man ikke lever i en tilstand av mental forsvarskamp, hvor et jihadist-angrep gjennomgår en transformasjon inne i hodet på en muslim i Vesten, slik at det blir som salt i såret. Ghabel Lunde synes å mene at det er mediene som med sin dekning strør salt i sårene. Men saltet er da vitterlig islamismen selv.

Når denne feilkobling åpenbart finnes hos en velintegrert moderne person som Ghabel Lunde, hvilket håp er det da for Vesten til å vinne støtte for sin kamp?

Det som fikk Ghabel Lunde til å reagere var intervjuer med faren til Mohamed Bouhlel og naboene. De kunne fortelle om en person med problemer, og som drakk og horet.

Men det gjorde også 9/11-kaprerne helt frem til natten før angrepene. Jihadister er hevet over de vanlige reglene.

 

mina.ghabel.lunde

Kategorisk: “Ingenting, absolutt ingenting”, dagen etter angrepet, hvor ropet Allahu akbar var kjent. Det er mediene som har hatt “en innstendig tro”, ikke terroristen.

Deretter går Ghabel Lunde over til å legge skylden på vestlige medier og samfunnet generelt fordi de med sin mistenkeliggjøring skaper terrorister.

Det nytter ikke å skjule seg bak et svakt “hvis”, når man klinker til med at nyhetsdekningen har skapt “flere tusen nye potensielle terrorister”.

Her går Ghabel Lunde over til nærmest å gi avlat for fremtidige terrorhandlinger. Det er Vestens egen skyld!

min.ghabel.lunde2

Trinn tre er “hvis jeg en dag skulle klikke” – her foretar Ghabel Lunde en mental reise der hun selv foretar seg “noe som kostet flere liv”.

Dette er riktig ubehagelig lesning. Først fordømmelsen av Vesten, deretter skyldiggjøringen for at de skapte terrorister, og deretter lek med tanken på at man selv skulle klikke og ta liv.

Ghabel Lunde unnskylder seg senere med at hun skrev ut fra det hun leste 15. juli. Dokumentasjonen på at flere sto bak og at IS påtok seg ansvaret, svekker hennes påstand.

Men den egentlige storyen er at hun bruker et jihad-angrep til å snu opp ned på rollene slik at gjerningsmann blir offer og ofrene gjerningsmann.

Det er dypt deprimerende lesning.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629