billclinton_foundation

Dagbladets Tore Bergsaker redegjør ryddig og fint for den mangeårige kontakten mellom familien Clinton og Norges regjering – til forskjellige tider representert ved ex-statsminister Jens Stoltenberg, ex-utviklingsminister Heikki Holmås og nåværende utenriksminister Børge Brende – som kort fortalt består i at Norge gir penger til Clinton-stiftelsens prosjekter, i bytte mot… ja, hva da, egentlig?

Det kan virke som om pengene ikke resulterer i annet enn anledninger til å møte familien Clinton, og da ikke fordi det er kontakt mellom de to landenes utenriksmyndigheter. Dealen er altså at Norge gir familien Clinton penger, og familien Clinton gir Norge vennskap tilbake.

Det verste med alt dette er egentlig ikke korrupsjonen eller uryddigheten,  – altså det at utenriksministeren fraviker prinsippene for norsk bistandspolitikk, eller at det oppstår politiske bindinger hvor den norske utenrikstjenesten kultiverer og smører et hjertelig forhold til én politisk part i USA. Det klarer man sikkert å ikle et moralsk/juridisk/politisk fikenblad.

ANNONSE

Det handler om at norske politikere helst ser at Hillary blir president. Ja, det er klart, de vil gjerne ha litt return on investment. Dette er pinlig, og pinlig nok til at Brende bør finne seg noe annet å gjøre, i særdeleshet hvis Trump blir president, men det er altså ikke det pinligste.

Det pinligste er det man ikke bare fornemmer, men også ser antydninger til av fotografiene som ledsager Dagbladets artikkel, nemlig hvor fjollete og star-struck Brende og Holmås fremstår i nærvær av Bill Clinton. Det er som om hele deres fremtoning sier: «Se hvem jeg er sammen med!»

Det er ikke noe galt i å respektere andre lands diplomater, ei heller å opptre hjertelig. Men det er embedet som gjør seg fortjent til respekten. Nå oppfører jeg meg ordentlig, for dette her er USAs utenriksminister (eller Frankrikes president, eller Norges konge etc).

Det dette viser, er snarere at det oppstår bånd som ikke bør være der, mellom personene som bekler embetene. De respekterer embedet i den grad de liker personen fremfor seg. De representerer ikke lenger sine oppdragsgivere, sine stater eller sine befolkninger, og de er seg ikke bevisst at de er i funksjonen for å utøve et mandat, for å tjene Norges interesser.

De representerer seg selv og andre medlemmer av den globale eliten, og de gir katten i hvilket embede de og andre i et bestemt øyeblikk bekler. Det er irrelevant at Bill Clinton ikke lenger sitter som president (om enn UD omtaler ham med tittelen han beholder på livstid), for han er blitt en halvgud – «larger than life».

Bill Clinton med familie kan anses som en slags superutgave av Jan Egeland, ikke bare fordi det er tale om en større gutt, men også fordi han er en jovial fyr som ikke belemrer verden med den harmdirrende og indigerte moralismen til Egeland. Og i den samme klubben finner vi Børge Brende, som i likhet med Egeland er tidligere Røde Kors-bigshot.

En av de beste grunnene amerikanerne har til å stemme på Trump, er ganske enkelt anledningen til å vise den midterste fingeren til adelen i denne internasjonale speilsalen.

Det er naturligvis ikke noe galt i å holde seg med en diplomatisk adel, og de må gjerne kle seg pent og spise godt. Men de skal aldri glemme at de tar på seg slipset og kjører i seg gåseleveren for å ivareta interessene til sine egne borgere – inkludert borgerne som har andre oppfatninger enn dem selv.

Hvis vi skal ta den helt ut, og det bør vi nok, så er den globalistiske adelens største feil at de bryter det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. De opphøyer seg selv, sine forbilder eller sine drømmeprosjekter til guddommelig status. Og glemmer dermed også den gylne regel: Elsk din neste som deg selv. La oss snarest komme oss pokker-i-vold lengst mulig bort fra våre neste, skitne og krokete som de er, og sole oss i glansen av hverandre.

Demokratiets fedre visste at mennesker som søker makt, ikke er helgener. Og derfor la de inn mekanismer mot maktmisbruk og til utskiftning av maktpersonene. Vi kunne med fordel børste støvet av deres tanker.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629