Marianne Borgen

Skjønner ikke Marianne Borgen hva hun er?

Det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Det var VG som onsdag bragte nyheten om at Oslos ordfører, selveste Mor Oslo som Dagsavisen har forsøkt å døpe henne, klipper i rådhusets gavebøker før hun gir dem bort til gjester. Hvorfor? Fordi hun ikke vil at gjester skal bli forvirret. Hevder hun selv.

Mødre har ofte den svakheten at de skal tenke og mene for sine barn. Kanskje er det fella hun har gått i? Hun ber tynt om å bli trodd.

«Dere må tro meg på at intensjonen var å unngå forvirringen om hvem som er ordfører».

Jeg har ingen grunn til å tro at Marianne Borgen er en dårlig menneske som lyver. Hun kjemper åpenbart en hard kamp om å opprettholde den statusen som hennes forgjenger Fabian Stang hadde som hovedstadens øverste folkevalgte, for det er det en ordfører er. Kommunens øverste folkevalgte. Foran byrådslederen. I Oslo gikk Raymond Johansen til valg på å desimere ordførerens rolle og fremheve byrådslederens makt. Det var derfor han ønsket å omdøpe byrådet til byregjering, og seg selv til byregjeringsleder. Det gikk sånn passe.

Selv i en kommune med et parlamentarisk styringssystem, som i Oslo og Bergen, er ordføreren nummer 1. For å sette det på spissen. En ordfører velges av bystyret, og sitter i fire år. En byrådsleder kan tvinges til å gå av og melde seg hos NAV om budsjettforslaget ikke får flertall i bystyret, eller slutte på dagen av andre årsaker slik Erling Lae i sin tid gjorde. En byrådsleder sitter på bystyrets nåde.

ANNONSE

Det er en kjennsgjering som burde gi Marianne Borgen den nødvendige selvtillit til å heve seg over hverdagslige trivialiterer som når ulike gavebøker gikk i trykken og hvem som tilfeldigvis var ordfører akkurat da.

Marianne Borgen snakker i følge VG flytende tysk. Tydeligvis ikke flytende nok til å forklare sine tyske gjester at vi i Norge har demokratiske valg hvert fjerde år, og at hun nå er ordfører i stedet for mannen som er avbildet i boken som ikke er helt ny. Husk at overrekkelsen i følge VG fant sted inne på ordførerens kontor i hovedstadens rådhus. Kanskje fryktet hun at tyskerne trodde hun hadde brutt seg inn for å treffe dem? Trolig ikke. Selv jeg skulle klart å forklare en delegasjon politikere fra Tyskland hvordan ting henger sammen på min stotrende og svært mangelfulle skoletysk.

En ting er tyske gjester. Hva med alle andre som har fått gavebok fra hovedstadens ordfører?

– Men det er en side i boken, hvor tidligere ordfører Fabian Stang er avbildet og gir en hilsen på vegne av kommunen. For å unngå forvirring hos de som fikk boken, kom vi til at det var fornuftig å ta ut akkurat den siden, sier hun.

Marianne Borgen

Marianne Borgen er redd for å forvirre folk. Det er jo hun som er ordfører i Oslo.

Hvem er «vi»? Den lojale staben hos ordførerens kontor? Hennes politiske rådigivere fra SV? Broren, den rabiate Erling Borgen? Eller bare henne selv? Hvorfor var det «fornuftig»? Når er det «fornuftig» å klippe i stykker gaver man skal gi bort på vegne av alle innebyggerne i Oslo, selv de som stemte på Odd Einar Dørum, Fabian Stang eller – Gud forby – Bjørnar Moxnes? Jeg sliter med å finne en eneste god grunn. Kanskje er jeg bare fantasiløs. Jeg tror de fleste norske gjestene hos ordføreren i landets hovedstad vet at den forrige ordføreren het Fabian Stang, at de borgerlige tapte valget og at byen derfor har en ny ordfører. Det er ikke dem Marianne Borgen skal være redd for å forvirre. Da står vi igjen med gjester fra utlandet. De som verken har hørt om Fabian Stang eller Marianne Borgen, og som trolig heller ikke bryr seg om hvem vedkommende er. « Vi ble tatt godt i mot av ordføreren, vi fikk denne boken. Vennligst sett den i bokhylla sammen med de andre gavebøkene eller kast den i søpla». Det tror jeg er den mest vanlige reaksjonen blant utenlandske gjester. Heller det enn; «Wow! Vi møtte ordføreren, men vi fikk denne boken av henne og her er det det bilde av mann! Hva har skjedd? Er vi lurt? Var hun ikke ordfører? Nå ble jeg skikkelig forvirret!»

Tyskerne er ikke de eneste som har fått Borgens reviderte bok i gave.

– Hvor mange bøker har dere gitt bort hvor Fabian Stang er fjernet?

– Det vet jeg ikke, men det er ikke mange.

Det er mulig det ikke er så mange, men at det er mer enn en er kjernen i problemet. Dette har hun ikke gjort bare for ikke å forvirre de tyske gjestene. Hun har gjort det flere ganger.

– Jeg tar ansvaret for det. Tanken så ble lagt til grunn var at vi var opptatt av at dette var noe vi ikke kunne kaste, men at det ble feil at det var den tidligere ordføreren som gir en hilsen. Men nå i ettertid er det lett å se at det var en feil vurdering.

Det hun mente å si var at det nå, når VG fikk nyss om det, er lett å se at det var en feil vurdering. Hun har sittet siden oktober i fjor, og det var først nå, rett før St.Hans, hun ser det er en feil vurdering. I over 8 måneder han hun, som byens ordfører, ment det er en god ide å klippe i gamle bøker for deretter å gi dem bort i gave på vegne av alle byens innbyggere. Det er helt skandaløst. Hva skal byens utenlandske gjester tro? At i Norge klipper vi i bøker før vi gir dem bort for å fjerne historiske spor? Marianne Borgen er ikke Oslos første ordfører og hun blir heller ikke byens siste. Hun er en av mange i rekken av politikere som har smykket seg med tittelen i en kortere eller lengre periode for politikere som inntar ordførerens kontor kommer og går. Ordføreren består. At hun ikke forstår at hun er byens ordfører og at alt hun sier og gjør har symbolverdi er skremmende. Hun er ikke SV-politikeren som uten videre kan gi bort egne arvesmykker til NOAS. Hun kan ikke klippe i gamle bøker for deretter å gi dem bort. Sånt gjør man bare ikke. Hvoran hadde hun selv likt å få en bok i gave av en venn, som hadde klippet ut de to siste sidene fordi de ikke likte slutten? Kanskje redigerer man fortløpende historien i noen av landene partiet hennes har vært, og er tilhengere av, men ikke i et opplyst demokrati.

 

Hun kunne lagt ved en egen håndskrevet hilsen, Oslo kommune kunne solgt praktbøkene på Finn, eller gitt dem bort til et loppemarked på Østensjø slik at et idrettslag i nabolaget hennes kunne tjent noen ekstra kroner.

Klippe i bøker, og redigere historien gjør man bare ikke. At ikke Marianne Borgen har forstått det før VG ringte er intet mindre enn skremmende. Sånn er det med den saken.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629