Sakset/Fra hofta

En våken Document-leser vil sikkert kunne komme opp med flere ting som «feiler» Oslo Høyre, men jeg har lyst til å trekke frem én konkret ting. Stikkordet er Fabian Stang, og spørsmålet er: Hvorfor vil ikke Oslo Høyre ha en opplagt eks-ordfører til å drive valgkamp i Oslo til høsten?

I tiden etter Breiviks uhyrligheter i regjeringskvartalet og på Utøya økte Aps oppslutning til over 40 prosent, opp fra godt under 30-tallet tidligere på sommeren.

I dette politiske klimaet skulle Høyre i Oslo forsøke å beholde makten. Det er ingen som i dag betviler at Fabian Stang og måten han håndterte de tunge julidagene på var utslagsgivende for at partiet beholdt byrådsmakten i ytterligere fire år. Han ble belønnet med over 50.000 personstemmer og vant på mange måter valget for det sittende byrådet.

Da Raymond Johansen overtok makten i 2015 var ikke det fordi AP gjorde et fantastisk valg i hovedstaden.  I 2011 fikk de 102.707 stemmer og 20 representanter i bystyret. I 2015 gikk de tilbake 1,1 prosentpoeng, fikk 102.431 stemmer og beholdt sine 20 representanter med et nødskrik. Krf manglet bare 33 stemmer på å ta det siste AP-mandatet. Det var altså ikke slik at AP vant valget. Det var det MdG som gjorde som gikk fra 1 til 5 representanter og vippet tyngdepunktet fra borgerlig til sosialistisk side under påskudd av å være «blokkuavhengige». Særlig.

I 2015 var Fabian Stang på nytt den store stemmesankeren med over 40.000 personstemmer og nesten 3.500 slengere. Færre enn fire år tidligere, men fremdeles i særklasse den mest populære lokalpolitikeren i Norge. Denne mannen mener åpenbart Oslo Høyre at partiet ikke trenger til høstens stortingsvalg.

Når alt handler om å få folk ut av sofaen og bort til stemmelokalet for å putte en Høyrestemme i urnen for å sikre Erna fire nye år som statsminister velger Oslo Høyre å si til sitt sterkeste kort at han kan ta seg en bolle og sitte hjemme. Hvis de i det hele tatt har strateger på Høyres hus må man spørre seg hva de får betalt for.

I fjor høst ble byrådsleder Raymond Johansen latterliggjort av både partifeller og motstandere etter sitt utspill om at han etterlyste flere kjente folk på stortingslistene. Han mente det var et problem at listene var fulle av folk velgerne ikke hadde hørt om. Han hadde selv gått til valg med en liste bestående av opptil flere kjendiser og lyktes i den forstand at han overtok jobben som byrådsleder, selv om valgresultatet vanskelig kan leses som et rop etter Raymond.

Det er historie nå, for vinnerne skriver historiebøkene. Jeg er ganske sikker på at dersom Fabian hadde vært AP-mann ville Raymond personlig tatt en ringerunde til de tallrike partilagene og sikret at eks-ordføreren ble nominert høyt på listene, men i Oslo Høyre tenker de tydeligvis annerledes. Hvis de tenker i det hele tatt?

De vil heller gå til valg med Mudassar Kapur og Kristin Vinje (hvem?) enn Fabian Stang. Det er, sett fra utsiden, ikke mulig å forstå nominasjonskomiteens innstilling på annen måte enn at dette er et politisk mord på åpen gate. Stang er nominert på en åttendeplass. Det kunne like gjerne vært attende for Høyre vil aldri få åtte stortingsrepresentanter fra Oslo. I 2013 fikk partiet 29,8 % av stemmene og ble belønnet med seks stortingsrepresentanter. For at de skal få åtte må de trolig få en oppslutning på nesten 40 %. Dream on.

La gå at partiet nominerer forsvarsminister Ine Marie Søreide, og Oslo Høyres leder Nikolai Astrup øverst, men resten? Hva har Michael Tetzschner bidratt med de siste fire årene bortsett fra å klage på at stortingsgarasjen blir for dyr, og ellers henge seg opp i totalt uviktige detaljer? Hva har Heidi Nordby Lunde egentlig bidratt med bortsett fra å blogge om alt hun er opptatt av som hipp og barneløs innbygger på Grünerløkka? Og hva vil Stefan Heggelund huskes for om han blir borte fra politikken nå, annet enn at han rakk å både gifte seg, og skille seg fra Ap-prinsessen Hadia Tajik?

Det er egentlig urettferdig å henge ut de som faktisk er nominert. Det er nominasjonskomitéen man bør se nærmere på. Hvem er disse menneskene som heller vil gå til valg med folk «ingen» har hørt om, enn aktivt å ønske at Fabian Stang skal drive valgkamp for å hindre at Jonas Gahr Støre blir ny statsminister?

Under partiets uravstemning havnet den populære eks-ordføreren på en tredjeplass men da Unge Høyre lagde sin liste glimret Stang med sitt fravær. De ville heller ha Michael Tetzschner høyt på listen som takk for alt han har bidratt med for de unge i Oslo, som for eksempel…tja – sikkert mange viktige ting.

Aller først; hatten av for de i komitéen som har skjønt det, og som ønsket Fabian på en plass som ville gjort det mulig for ham å kjempe om en plass på Stortinget. Det var blant andre nominasjonskomitèens leder Eirik Lae Solberg, tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland, BU-leder i Ullern Carl Oscar Pedersen og tre til. Den mest interessante av de som mener Fabian hører hjemme på historiens politiske skraphaug er komitèens nestleder Ellen Christine Christiansen som er gift med Minervas liberale bedreviter Jan Arild Snoen.

Jeg noterer meg også at nyvalgt leder i Oslo Unge Høyre Nicolai Øyen Langfeldt mener partiet klarer seg best uten Fabian. Han overtok etter Jenny von Tetzschner som er datter av Michael Tetzschner og Civita-leder Kristin Clemet. Har noen «snakka sammen?»

Et par av de andre som tilsynelatende mener Oslo Høyre klarer seg best uten Stang er tidligere byrådssekretær Morten Bakke, som nå er statssekretær for Anniken Hauglie, og leder av bydelsutvalget i Fabians egen bydel Jens Jørgen Lie. Det kan selvsagt hende at en av dem, eller begge, ikke var på møtet, men om det er tilfelle bør de snarest gjøre det kjent for omverden om de støtter komitéens innstilling eller ikke. Stang kommenterer den for ham dårlige nyheten med stoisk ro til Aftenposten.

– Så her blir det omkamp på nominasjonsmøtet 13. februar hvor listen skal endelig vedtas?

– Det vet jeg ikke. For å stille trenger jeg et spark i rumpa i form av henvendelser fra folk om at de ønsker meg på tinget, sier Stang.

Det er helt riktig. Det er nominasjonsmøtet i Oslo Høyre som har det siste ordet. Stang har vunnet frem tidligere med støtte fra nominasjonsmøtet. I 2007 ble han partiets ordførerkandidat til tross for at den daværende nominasjonskomiteen under ledelse av Per Kristian Foss ønsket Annelise Høegh som partiets ordførerkandidat. Det var forresten en skitten runde der den tidligere Høyretoppen Foss skal ha truet Stang med hva som ville skje om han stilte som motkandidat.

Fabian er vant til å møte motstand fra eget parti. De ville ikke ha han som ordførerkandidat, men ordfører ble han. En av de mest folkekjære i byens historie. Han ble ordfører på tross av parti-eliten, ikke på grunn av. Om han også blir stortingspolitiker på tross av parti-eliten gjenstår å se. Det er opp til nominasjonsmøtet 13.februar å avgjøre, men om ingen sentrale Høyrefolk i Oslo nå stikker frem hodet og snakker varmt om Stang for å vise at han også har støtte blant sine egne så tror jeg stortingsambisjonene legges døde. Han har allerede sagt han ikke ønsker å stille som ordførerkandidat igjen i 2019, så det vi er vitne til nå kan være slutten på Stangs politiske karriere.

Snipp snapp snute, snart er Fabian ute. I hvert fall om motstanderne hans vinner frem med sitt spill.