Christel.elisabeth.Smith

Stavanger Aftenblad skriver den 26. mai at store ting skal finne sted på festspillene i Bergen. Solisten Christel Smith, bosatt i Firenze, skal opptre i en rolle der Bach-kantater nytolkes på dristigste vis.

Hvordan?

Hun skal kle seg naken.

Ja, du leste riktig, nakenhet er blitt elitens nye trend. I Dansens Hus i Oslo står flere forestillinger med splitter nakne dansere  på vårens program for samtidsdansscenen. Dansens Hus har lagt ut sitt vårprogram, og i to av forestillingene opptrer danserne uten en tråd.

Men Bergen kan altså ikke være dårligere.

Christel Smith sier til Aftenbladet:

Jeg har en lyrisk sopranstemme, men for å synge Bach har jeg måttet jobbe med å få kontakt med andre deler av kroppen enn de jeg ellers bruker. Dessuten finnes det en scene der jeg må kle av meg helt. Det blir min første nakenscene.

På spørsmål om hvordan det føles, svarer hun:

ANNONSE

Første gang jeg gjorde det var jeg veldig nervøs fordi jeg tenkte negativt om min egen kropp. Men så bestemte jeg meg for at den er som den er. Nå ser jeg på det som en rolle jeg går inn i.

Eller som danserne i Dansens Hus sier:

Først begynte vi med å stå i et mørkt rom og synge. Så danset vi nakendisko for å miste hemninger. Mia Habib bygget det opp gradvis. Vi var 16 profesjonelle dansere som ikke kjente hverandre fra før.

Ja, la oss for all del miste hemninger og all blygsel. Men jeg tror ikke Bach hadde likt at Christel Smith kaster klærne, jeg tror han ville spurt om vi alle har mistet vett, forstand og anstendighet. Men i en tid hvor det meste relativiseres og faste holdepunkt forkastes, synes det som om nakenhet blir en kunstnerisk kvalitet i seg selv, men det krever altså tilvenning.

Spørsmålet er hva som skjer når seriøs kunst krever av sine deltakere at de skal miste sine hemninger, er det da kunst vi snakker om, eller noe helt annet?

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629