Kort

Vi er altså i en situasjon hvor en rådgiver i Oslo-skolen som er forferdet over elever som taler fritt om steining av homofile, må snakke anonymt med Aftenposten, mens en islamist som representerer den samme strømningen som rådgiveren er forferdet over, holder foredrag for politiet under fullt navn.

Hvis man lurer på hvordan vi endte opp med dette, bør det neste spørsmålet rettes til en selv:

Hva gjorde jeg for å forhindre at det ble sånn?

I den ufrie atmosfæren som har senket seg over vårt moderne svar på Weimarrepublikken, fattes det hver eneste dag beslutninger som undergraver landet sosialt og økonomisk, nå senest at førerprøven kan avlegges på arabisk, eller at Oslo kommune bruker hundretalls millioner på boliger til «flyktninger». Prisen er det vanlige nordmenn som betaler. En ny egenandel her, litt mer eiendomsskatt der.

Men den åndelige underkastelsen er verst. Ekstremismen blir normalisert, og normaliteten gjort til ekstremisme. Det hele bare fordi ingen voksne mennesker våger å sette foten ned og spørre om folk er gått fra vettet.

Er dette en komfortabel taushet?

Sånn ser det ut i en del av den kvinnelige forsamlingen idet islamisten Fahad Qureshi takkes hjertelig for innlegget han holdt på invitasjon fra Romerike politidistrikt:

qureshis-forsamling

De fornemmer nok at noe er galt, men de lever i en atmosfære hvor ingen hjelper dem til å sette ord på det, nei: hvor det ville anses som høyt upassende å sette ord på det. Det er et øyeblikksbilde av et sykt, sykt samfunn.

Les også

Frieri -
Uviljen og valget -
Ubehaget i kulturen -
Midt i blant oss -
Den store nordiske krigen -
Et sykt sinns omgivelser -
Innlysende? -
Mumbai i Paris -

Les også