Høgskolen i Oslo og Akershus blir den første skolen i Norge som tilbyr faget «Kunnskap om ekstremisme og radikalisering». Kursleder er ingen ringere enn ekstremisteksperten selv; Lars Gule.

Spesielt politifolk, helsepersonell og lærere er blitt tillagt et ansvar for å forebygge radikalisering. Dette er det nye tillegget av arbeidsoppgaver for såkalte førstelinjetjenesten. I andre land, som Storbritannia, har man vært inne på tanken om at det faktisk er familiene som kan gjøre mest for å forebygge radikalisering. Men vi ligger jo gjerne litt etter, selv så progressive som vi er.

Og for å ikke være i tvil: de virkelige bad guys er ikke islamister.  Høyreekstreme har drept flest i Norge. Det mangler kun å tilføye: Terroren som for tiden sprer seg i Europa, har ikke noe med islam å gjøre.

Til høsten blir Høgskolen i Oslo og Akershus den første skolen i Norge som tilbyr faget «Kunnskap om ekstremisme og radikalisering». Kursleder Lars Gule vil å rekruttere politifolk, helsepersonell og lærere til den nye utdanningen.

– Vårt mål er å gi studentene kompetanse om fenomenet ekstremisme. Med økt kunnskap vil de ha bedre forutsetninger for å forebygge og forhindre radikalisering, sier Lars Gule, som er førsteamanuensis på HiOA.

—-

– Ingen muslimer har noen gang begått et politisk motivert drap på norsk jord. Høyreekstreme har derimot begått over hundre drap, og en rekke voldshandlinger, sier han.

Fra studieinnholdet sakser vi:

ANNONSE

Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

  • ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
  • konspirasjonsteorier
  • hatprat
  • relevant lovgivning

Temaene har til hensikt å gjøre det mulig å gjenkjenne ungdom som beveger seg mot ekstreme holdninger og oppfatninger, samt sette inn tiltak for å motvirke ekstremisme. Det vil også fokusere på å kunne gjenkjenne konspirasjonsteoretiske elementer og motvirke hatprat.

Hatprat. Dreier dette seg om islamister som hater sitt nye fedreland og norske verdier? Eller er det islamkritikk som stemples som hatprat? Og hvilke konspirasjonsteorier siktes det til? Jihadistenes?

Hvem er det egentlig Gule mener er i faresonen for å radikaliseres og hvem er de potensielle ofrene for denne radikaliseringen? Ja, vi får håpe at det nye faget i ekstremisme og radikalisering vil gi svar på disse spørsmålene.

Anne Birgitta Nilsen, forsker på hatprat, er også språkforsker ved HiOA. Hun har nettopp utgitt en bok ved samme navn. Hun forklarer litt om hatprat her:

Anne Birgitta Nilsen vil gjerne forske mer på kvinnelige ekstremister, sier hun. Hun kan jo starte med Sisters’ Corner som jobber for innføring av nikab og burka. Disse burde være lette å gjenkjenne både for politi, helsepersonell og lærere. Også bussjåførene i Moss kan peke ut en her og der. Vi ser stadig noen selv. Det er ofte flere fysiske tegn på at ungdom blir radikalisert av islam. Men såvidt vi har skjønt, så er det rasistisk å påpeke at jentene begynner å pakke seg inn eller at guttene lar skjegget gro.

Med tanke på at Høgskolen i Oslo og Akershus selv ikke ser problemet med nikab ettersom de ikke vil innføre et generelt forbud, så burde kanskje Lars Gule tilby det nye radikaliseringfaget til ledelsen ved sin egen høyskole aller først?

niqab-1

Radikaliserte kvinner. Trenger ikke kurs for å se det.

Høgskolen i Oslo og Akershus har sine egne problemer med radikaliserte studenter så her burde man feie for egen dør først!

Journalen.hioa.no

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629