De reiser til IS for å få et meningsfylt liv.

De har ingen hang til vold.

Niqab er for de med mest mot.

De er ikke undertrykte.

De bærer navn som viser at de støtter hellig krig, jihad.

Anne Birgitta Nilsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus, skriver om kvinner som reiser fra Europa til IS.

Kvinner som støtter den islamske staten, er ikke undertrykte og mangler heller ikke mot. De synes det er vanskelig å leve i Europa og ønsker seg et meningsfullt liv. Det ser de for seg at de vil få i IS.

—-

Kvinnene fremstår ikke som onde monstre med hang til vold, men som unge mennesker som søker etter et meningsfylt og godt liv.

De fremstår heller ikke som undertrykte vesener som ikke kan ta egne valg. Tvert imot, sier de, er de både i stand til å tenke selv og å ta egne valg.

—-

Et eksempel er det å iføre seg niqab, det heldekkende plagget med bare en glippe til øynene. Det er ikke et enkelt valg. Flere av kvinnene veier for og imot lenge.

Et slikt valg krever mye mot.

—-

Et typisk slikt navn kan for eksempel være Umm jihad al-muhajira. Umm Jihad betyr jihadens mor, det vil si en kvinne som støtter jihad.

—-

I Europa er det vanskelig for kvinnene å leve helt adskilt fra menn, og segregering er derfor en av de tingene som virker forlokkende i IS.

De omtales som modige, selvstendige på jakt etter et meningsfylt liv. Skal vi stanse radikaliseringen må vi forstå hvem ekstremistene er, skriver Anne Birgitta Nilsen. Selv har hun benyttet Facebook i sin forskning og fått innpass i en europeisk krets av kvinner som forherliger niqab.

Women-under-ISIS-665x385

«Modige» IS-damer på luftetur i Raqqa.

Det ser ut til at ekstremistene nærmest normaliseres under denne forståelsen som førsteamanuensis Anne Birgitta Nilssen formidler. Disse kvinnene høres nesten ut som moderne kvinner. De er modige, selvstendige, ønsker et meningsfylt liv og er ikke tiltrukket av vold.

HT_syria_deeply_isis_women_sk_140718_16x9_992-500x281

Flere «modige» IS-damer. Anne Birgitta Nilsen burde kanskje benytte flere kilder enn Facebook til forskningen sin.

«For meg som forsker stemmer heller ikke det bildet mediene presenterer av dem», skriver Nilsen.

Nilsen er sikkert, akkurat som oss andre, klar over at det er forskjellige individuelle årsaker til at jentene ifører seg niqab og at heller ikke alle disse reiser til Syria. Det blir derfor ikke noe riktigere at hun fremstiller dem som en ensartet gruppe som bare ønsker å leve meningsfulle liv.

ANNONSE

 Noen oppfatter det dessuten som en plikt å flytte til IS, for bare der kan de etterleve sin helt spesielle islamske tro. Der er samfunnet tilrettelagt for deres verdenssyn, verdier og normer.

«Sin helt spesielle islamske tro»? Gang på gang skal det bortforklares at dette ikke er islam, men «noe annet».

Mange av IS-sympatisørene opplever nemlig at de er forfulgt for sin tro på samme måte som profeten Muhammed var det for om lag 1300 år siden. Derfor må de emigrere til den islamske staten.

Forfulgte IS-sympatisører? Ja, det oppleves kanskje slik når politiet banker på mens de nøster opp nok et terroristnettverk.

I Europa er det vanskelig for kvinnene å leve helt adskilt fra menn, og segregering er derfor en av de tingene som virker forlokkende i IS.

I IS ser de for seg at det er egne avdelinger for kvinner på sykehusene, der menn ikke har adgang. Det vil si at de slipper å gå rundt i morgenkåpe blant fremmede menn når de har født eller er syke.

Dette siste utsagnet som Nilsen her beskriver er det vanskelig å se for seg som den gjengse årsaken til at jentene reiser til Syria.

Nilsen har også utelatt den mest vanlige årsaken som de fleste nå kjenner til, nemlig at jentene lokkes av kjekke jihadister som de gjerne vil treffe. En dating-markedsføring som IS bruker bevisst. Disse jentene skal bli mødre til en ny generasjon av jihadister som skal vokse opp i kalifatet. Mange artikler har allerede blitt skrevet om dette av andre spesialister på feltet.    

Fokuset må rettes mot det brutale samfunnssystemet de velger å støtte. Et samfunn hvor homofile kastes ut fra høye bygninger, folk steines offentlig, dødstraff for frafall fra islam og blodige forfølgelser av minoriteter. Ord som meningsfylt, modige, og selvstendige er med på å ufarligjøre disse menneskene.

Det å være klare og tydelige på at disse kreftene er totalt uønsket i vårt samfunn er vanskelig å uttrykke for den politisk korrekte samfunnseliten. 

Vi vet allerede at ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ikke ser problemet med niqab, men vi får håpe at Nilsen ikke er en av forleserne for det nye ekstremistfaget, for dette var tynne greier.  Som språkforsker burde hun kanskje holde seg til temaet «språk» og ikke gli over i psykologistudier av ungjenter som radikaliseres på jenterommet. 

Aftenposten.no

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629