«Rashpal Singh fra India spør om VG kan svare ham ærlig på om han har noen mulighet til å få asyl, og han rister oppgitt på hodet da han får høre at EU mener at indere i hovedsak ikke har noe asylgrunnlag.»

VG fornekter seg ikke. De har en fotograf og en journalist på den greske ferieøya Lesvos og formidler hjerteskjærende historier hjem til Norge om «Migrantene Europa ikke vil ha». Avisen har til og med gitt noen av dem en mikrofon, så de selv kan klage sin nød og appellere til nordmenns hjertelag. Jeg er ikke ute etter å henge ut Rasphal Singh. Jeg er ute etter VG, for avisen gjør et poeng av at han er 58 år, og indieren spiller med.

– Denne reisen har vært ekstra vanskelig fordi jeg ikke er en ung mann, som de andre her. Nå er jeg syk og sliten. Vi flyktet fordi vi ble utstøtt og truet av andre slektninger, sier han til VG.

ANNONSE

Det er klart, når man er nesten et helt år eldre enn Nato-sjef Jens Stoltenberg og bare 11 år yngre enn presidentkandidat Donald Trump og kunne stilt i en av de mest populære klassene i Birken, så tar det på å flykte helt fra India. Nå skal han sendes til Tyrkia og er som vi forstår hoderystende opprørt over at han, som inder, ikke uten videre kan få asylsøknaden sin individuelt behandlet. Han er jo tross alt på flukt fra sine egne slektninger. Det er kanskje ikke verre enn å bli jaktet på av desperate jihadister fra IS, men man vet aldri. Jeg har hørt at slekten er verst, så da har man kanskje ikke noe annet valg enn å komme seg ut av India det forteste de gamle skrøpelige bena tillater. Synd bare at EU har fattet et gruppevedtak om at asylsøkere fra land som Pakistan, India og Marokko akkurat nå ikke vil få søknader individuelt behandlet.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, den 58 år gamle utslitte mannen Jan Egeland, vifter i sakens anledning med sin harmdirrende finger og minner om at Europa står i fare for å bryte Flyktningkonvensjonen, og at europeiske ledere risikerer å få menneskeliv på samvittigheten om EUs plan om å sende flyktninger tilbake til Tyrkia settes ut i livet. Det er drøy kost.

Det er stor fattigdom og nød mange steder i verden. India er ikke noe unntak, selv om det er et yndet ferieland for mange, og landets middelklasse blir stadig større. Det er derfor, rent umiddelbart, ikke opplagt for meg at indere skal ha krav på asyl i et europeisk land. Med mindre man er på flukt fra sine egne slektninger, selvsagt. Da vil vi jo tro at ønsket om familiegjenforening bortfaller, så akkurat det poenget taler til Rasphals fordel. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan i all verden folk i India kan tro at det er fritt frem for dem å søke om politisk asyl i Europa? Er det noen som sprer propaganda om at det bare er å reise? Det skulle jeg jammen likt å vite, og det kunne blitt en bra sak i VG.

Med tanke på at det bor over 1,2 milliarder mennesker i dette fantastiske landet, betyr det at om bare én promille av dem finner ut at de vil prøve lykken i Europa, vil det plutselig stå 1,2 millioner indere og banke på vår dør. Det tror jeg Rashpal Singh innerst inne forstår kan bli vanskelig, men jeg er ikke så sikker på om VG skjønner det.

Det er skikkelig slitsomt å flykte – særlig fra India.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629