Tavle

Aftenpostens redaksjonelle svar på Brussel-terroren er mer «la oss stå sammen» og «vi må fordømme terroren uten forbehold». Hvem er det myntet på, mon tro? Hvem er det som tar forbehold?

Overskriften er merkelig:

Alle – både kristne og muslimer – må avvise terroristenes svart-hvit-tenkning på en tydelig måte, i full offentlighet.

Kristne?

Aftenposten er bekymret for virkningen:

Den uberegnelige grusomheten gjør at frykten kan spre seg langt utover hva selv de forferdelige tapstallene fra Brussel skulle tilsi.

Kanskje det er avisens største bekymring?

Også mange nordmenn vil føle at det gjelder dem.

Vi må jobbe hardere.

Vi må konstatere at politiske tiltak for å gi unge mennesker en retning i livet som europeiske samfunnsborgere har vært utilstrekkelige til å forhindre at noen velger religiøs fanatisme og terror som sin vei.

Vi må lære å leve med terror. (Hvordan stemmer dette med at vi må stå sammen?)

Vi må et stykke på vei leve med terrortrusselen i Europa.

Vi må lære å glemme terroren.

Men heldigvis viser erfaringen at dagliglivet for de fleste kommer tilbake til i vante spor. For at terroristene ikke skal oppnå sin hensikt, er det viktig at vi fortsetter å leve så normalt som mulig og fortsetter å reise og forflytte oss som før

Men er det erfaringer avisens egne folk følger? Når man vet hvor forsiktig norske redaksjoner er. Forventer man at folk skal ta t-banen som før?

Terrorister forsøker å polarisere og splitte, herunder å skape en svart-hvit verden hvor mennesker defineres ut fra religiøs og etnisk tilhørighet og intet annet. En del av svaret – både for kristne, muslimer og ikke-troende – må være å avvise terroristenes virkelighetsforståelse på en tydelig måte, i full offentlighet.

Både av hensyn til ofrenes pårørende og oss selv må vi stå sammen både i sorgen og i kampen mot terrorismen.

Stå sammen, med hvem?

Hvis noen erklærer deg krig, forsvinner den ved å avvise den? Er krig noe man kan velge? Slik høres det ut på Aftenposten.