Sakset/Fra hofta

Det er nødvendig å være opptatt av egen kropp, ja, til og med livsviktig. I vår tid er det vanskelig å vite hvor grensene går. Det varierer fra den rene likegyldighet til kosmetiske inngrep som burde være helt unødvendige. Fra en bekjent har jeg fått oversendt noen artikler som dreier seg om kvinnedagen på Stord, og jeg begynner å stusse. Her leser jeg en parole om at «Alle fitter er fine», oppfordringer til å kaste bh-en, og en serie med foto av kvinner som poserer iført bare bh og truse.

Alle fitter

Så dette er kvinnekampen.

Det ligger selvfølgelige noe mer under enn det vi ser på paroler og bilder. Jeg oppfatter 8. mars som en dag der kvinner kjemper for å bli jevnbyrdige med menn, men med feminismen som basis. Det har vært en kamp rettet mot urettferdighet påført kvinner utenfra.

Slik jeg leser lokalavisen Sunnhordland er deler av kvinners kamp nå rettet mot egne rekker. Visst er det et stort press fra moteverden og medsøstre om å gjøre det riktige, men tross alt er det ingen som har nektet kvinner å kaste bh-en og sminkeskrinet, og det er ingen lov som hindrer kvinner i å oppfatte seg selv som gode/fine nok, enten det fine befinner seg innenfor trusekanten eller bh-en.

Hvor mange menn (bortsett fra noen drittsekker) klager over utseendet til den kvinnen de har valgt samliv med?

Billedserien «Kastar kleda for kvinnekampen» (fotograf: Jorun Larsen) har overhodet ikke noe med kvinnekamp å gjøre. Seks kvinner lar seg fotografere, ja, de har bedt om det, i positurer som bent frem er tekkelige, og i antrekk som er mindre provoserende enn det man finner på norske badestrender. Hva er det som er påfallende med serien? Jo, den viser bare det allment godtatte, og blir dermed en hån mot de kvinner som sitter hjemme og glor på avissiden, vel vitende om at de er overvektige, radmagre eller har skavanker som de aldri ville stilt offentlig til skue på denne måten. Serien fremstiller idealkvinnen – ikke den som finnes i reklamen, men den som enhver normal mann vil finne behag i. Men det at en mann kan «finne behag i» er i seg selv utfordrende. Sier man slikt?

«Kastar kleda for kvinnekampen» – hvorfor er de ikke splitter nakne, da? Hvis «Alle fitter er fine» – hvorfor skjule dem?

Den naturlige skjønnhet, finner man den i kvinnetoget? Skjematisk har halvparten av kvinnene der farget håret sort. Øynene er sterkt markert med sort sminke. Munnen er kunstig rød. De er innhyllet i gevanter som er sterkt motepreget og til dels uhensiktsmessige.

Dette er bare pirk på overflaten, det skal jeg innrømme. Det blir mer problematisk nå noen unge damer i kvinnetoget etterlyser det tredje kjønn; en eller et ‘hen‘. Kvinner skal ikke lenger bare ha bekymringer for eget kjønn, men også dra omsorg for en rekke varianter som defineres under identiteten hen.

Tredje kjønn

Andre får gå dypere i materien enn jeg. Men jeg føler at noe er blitt borte. Man leter fortvilt etter noe å markere, noe å kreve, i stedenfor å ta tak i mange kultur- og religiøst betingede overgrep kvinner utsettes for overalt i verden.

Kvinnetoget på Stord samlet førti-femti deltakere. De ville bli, de hadde et budskap til medborgerne. Videoen tatt opp av lokalavisen viser et tog som går gjennom en totalt folketom gate, med unntak av en mannlig jogger som løper i samme retning.

Les også

For full fart fremover -
La fitta flagre fritt ... -
Brorskapet kaster masken -
Gratulerer med dagen! -
Vilje til å kjempe -
Hen, han og henne -