Sakset/Fra hofta

Øystein Steiro Sr. har en uhyre interessant bemerkning til det lekkede UD-notatet om konsekvensene av migrasjonsbølgen, og fraværet av mental beredskap mot denne, hos Alternativt Forum.

Steiro fremhever fire sitater fra notatet:

«Påstanden om at folk flykter fra ‘krig og fattigdom’ er en forenkling og misvisende.»

«Sammensetningen av flukt- og migrantstrømmen inn i Europa gjenspeiler ikke den mest utsatte IDP og flyktningebefolkningen i krigsherjede stater.»

«Migrasjonsstrømmen som nå slår inn i Europa er en integrert del av globaliseringen, og først og fremst utslag av enorme forskjeller i levekår.»

«De store annkomsttallene til Europa og Norge i 2015 inkluderer anslagsvis mellom 30 og 60% som ikke har krav på beskyttelse eller gis opphold

Det viser seg at Steiro forgjeves hadde forsøkt å forklare Utenriksdepartementet det samme for mer enn et kvart århundre siden:

Dette er ikke egentlig noe nytt. Jeg rapporterte omtrent det samme til UD da jeg var stasjonert i Iran for over 25 år siden. Da var det ingen i politisk ledelse som ville høre på det faktum at flesteparten (anslagsvis over 95%) av asylsøkerne ikke kvalifiserte til opphold verken på politisk eller humanitært grunnlag, men var rene økonomiske velferdsflyktninger. Anslaget på 30-60% når det gjelder dagens flyktningstrøm er trolig et meget forsiktige anslag. Det reelle tallet er langt høyere.

Steiro er ikke den eneste velinformerte personen som har forsøkt å forklare myndighetene disse tingene. Som tidligere nevnt av Øivind Østberg, advarte advokat Leidulv Digernes i 1989 – altså omtrent på samme tid som Steiro – om at det dreide seg om økonomisk motivert migrasjon. Til NTB uttalte han at

de fleste som søker asyl i Norge er økonomiske flyktninger som aldri burde ha kommet… Disse «blindgjengerne» bør ut igjen så raskt som mulig… de fleste – men ikke alle – som søker asyl i Norge primært ønsker en bedre økonomisk framtid… De satser alt de eier fordi de har hørt at Norge er flyktningevennlig, og det er en tragedie for dem når de så blir sendt tilbake.

Advarslene er altså kommet fra flere hold, uten at det har resultert i noe som helst. Spørsmålet man må stille seg er hvor mange advarsler UD og andre egentlig har fått gjennom årenes løp. Ut fra det Steiro skriver, må det ha vært en hel del:

Det man bør spørre seg om er hvorfor ikke politikerne har villet høre på embedsverket som har visst og rapportert om dette i lang tid samt hvorfor man ikke er villig til å sette inn effektive tiltak for å komme den kriminelle menneskesmuglingen til livs? Det er dette mange desillusjonerte tjenestemenn- og -kvinner i Utenrikstjenesten spør seg om.

Nå som selvbedragets tid snart ser ut til å være forbi, fremstår vitnesbyrd av denne typen som anstrøk av en sannhetskommisjon.

En dag bør det bli foretatt en granskning av hvordan denne politisk forblindede overkjøringen av vederheftige observatører gikk for seg. Man burde ha identifisert gjenlevende blant dem som var bigshots i de relevante departementene, fremfor alt UD, og gitt dem muligheten til å kaste lys over denne skjebnesvangre delen av historien.

I en bedre verden kunne det ha vært en oppgave for pressefolk, i den grad de ikke er mest opptatt av å posisjonere seg slik at de kommer ut på rett side av historien uten å måtte dø av den skam de eventuelt måtte besitte.

Men ett mysterium gjenstår uansett: Hvorfor har praktisk talt alle tjenestepersoner hos UD og andre steder vært til de grader selvutslettende på egne og nasjonens vegne at det knapt har vært oppmerksomhet omkring det skandaløse faktum at politikken ikke har tatt hensyn til den beste kunnskapen?

Det som er skjedd, er litt som om en homeopat var blitt utnevnt til helseminister, for siden å ignorere alle innspill fra skolemedisinere. Eller som om en alkymist ble utnevnt til forskningsminister, for siden å bevilge penger til sin egen tvilsomme profesjon. Og da er jeg slem både med homeopater og alkymister.

Men hvis en alkymist eller homeopat fikk slik makt, ville noen ha sagt klart fra offentlig om at øverste politiske ansvarlige er en sjarlatan. Hos UD er det altså ikke skjedd.

Hvor kommer denne blinde og masochistiske lojaliteten og ditto tausheten fra? Det kan da umulig være sånn at absolutt alle er redde for å miste jobben eller gå glipp av middagsinvitasjoner. Noen er velstående nok til ikke å trenge en jobb, og andre synes egentlig at middagsselskaper knapt er til å holde ut.

Forklaringen må være å finne i psykologien. For en utenforstående kan det se ut som om UD i lang tid har vært et huggormbol av kolossale dimensjoner.

knarkvik.jonas.gahr.støre14.08.2015
Illustrasjon: Den ulastelige umin som svever høyt over alle andre. Men dras Jonas Gahr Støre ned av den politiske tyngdekraften. Mye tyder på at han mister fallhøyde. Kunstner: Thomas Knarvik

 

Alternativt Forum