Gjesteskribent

Reaksjonene mot Soldiers of Odin synes for meg å være det endelige beviset på at Norge ikke lenger er å anse som et samfunn, kun et sted der en tilfeldig ansamling mennesker nå bor sammen, for å låne Peter Hitchens diagnose av det geografiske området tidligere kjent som England.

Skulle bekymrede borgere i vår egen kulturnøytrale sone ta til gatene, betraktes derfor ikke disse lenger som medlemmer av et oppfattet storsamfunn, men heller som medlemmer av et etnisk segment, og dermed som en potensiell trussel for øvrige etniske segmenter.

Hvilket selvsagt er deprimerende, men samtidig noe man må medgi er en helt presis analyse.

Derfor er det nå også viktigere enn noensinne at staten trer inn og forsvarer sitt voldsmonopol med fotpatruljerende politi og et slagkraftig rettsvesen, som også kan komme imellom og dempe økende etniske motsetninger, forsterket blant annet av kriminalitet som ikke føles tilstrekkelig møtt med rettferdighet (en av årsakene til Soldiers of Odin).

Det er selvfølgelig vel og bra at politikere, akademikere, journalister, politidirektører, jurister mfl. erklærer at politiet skal ha et voldsmonopol i Norge, et synspunkt en konservativ som undertegnede deler helt og holdent.

De løper dessverre risikoen å fremstå som rimelig tåpelige når de gjennom sine lange karrierer ikke har gjort stort annet enn nettopp å underminere dette monopolet. Rettssystemet er for eksempel for lengst blitt redusert til en arena der grove voldsforbrytere behandles som noen litt uskikkelige skoleelever, om det da tar seg bryet med dem i det hele tatt.

Maktvakuumet

De av oss som fremdeles er unge, og ukentlig ferdes ute på byen i helgene, vet dessuten at det knapt finnes noen fotpatruljerende politifolk langs gatene nattestid i Oslo, kanskje med unntak av en fast patrulje utenfor Kulturhuset og Internasjonalen på Youngstorget, der den politisk korrekte elitens etterkommere vanker.

Selv på de helt åpenlyse steder er de fraværende. Som Slottsparken, Nationaltheatret, Stortorget, den nedre delen av Karl Johan, Jernbanetorget og Grønland.

Fotpatruljering er ikke virkelig en del av Oslo-politiets filosofi. Man ser dem først komme med bilene sine etter at noen har ringt dem, for sene til å hindre noe som helst.

Politiets preventive tilstedeværelse er formodentligvis også nærmest ikke-eksisterende i flere av byene der Soldiers of Odin nå har opprettet organisasjonelle strukturer.

Jeg vet at politiet natt til lørdag og søndag pleier å være utplassert i Nordre gate i Trondheim. I absolutt alle andre gater i byen er jenter overlatt til seg selv. Å se lovens korte arm fotpatruljere Bakklandet, Møllergaten, Bispegaten, Elgsetergaten, Kongens gate, eller noen andre steder for den saks skyld, i denne oversiktlige, tilsynelatende lett håndterbare byen, skulle omtrent være like sannsynlig som å få øye på en elg som har forvillet seg inn i sentrum.

Den største utfordringen mot statens voldsmonopol i Norge synes ikke for meg å være at en liten gruppe mennesker fyller dette vakuumet, men at et slikt vakuum er blitt etterlatt til å begynne med.

Den feilslåtte politikk

Alle vet at jenter ikke lenger kan ferdes trygt alene om natten i hovedstaden spesielt, en følelse som etter min erfaring enda ikke er delt av deres søstre i alle norske byer, selv om også de begynner å føle utryggheten i økende grad, av grunner alle utenom den mentalt trege eliten erkjente for snart en halv mannsalder siden.

(Den politiske klassen har i årtier klonet seg selv gjennom ungdomspartiene, hvor de har indoktrinert unge i deres eksakte verdensbilde, og premiert disse yrkespolitisk på basis av hvor mye de har adoptert deres synspunkter. De forholder seg dermed til disse spørsmålene som om de siste 20-30 årene, som vi andre har lært ganske mye av, aldri skjedde.)

Den generelle utryggheten for våre jenter, hvilket de ansvarlige samfunnstoppene bare bortfeier som en naturtilstand de ikke kan gjøre stort med, og tydeligvis ikke kunne ha brydd seg mindre om, bør behandles som noe langt mer skandaløst og kritikkverdig enn en liten gruppe mennesker som foreløpig ikke har skadet noen, og som åpenlyst er et ubehagelig symptom på en helt feilslått politikk.

12764518_1560753990903966_7701924887237978877_o

Tegning: Thomas Knarvik

At Soldiers of Odin ikke er blitt brutt opp, er i seg selv et tegn på at de ikke utfordrer maktmonopolet, men at staten allerede har gitt det fra seg. Det er både alvorlig og beklagelig.

Når eliten så lager en moralsk ekvivalens mellom Soldiers of Odin på den ene siden, som har som uttalt mål å se til at norsk lov håndheves, og sympatisører av våre dødsfiender IS på den andre, som har opprettet motstykket Allaahs Soldater med det uttalte mål å se til at sharia overordnes norsk lov, tyder dessverre det på at de ikke er egnet til å forsvare rettsstaten vi har arvet.

Les også

Jungelens lov hersker i Oslo -
Fra Stjørdal til Drammen -
Soldiers of Allaah -
Loven - i hvem sine hender? -
Et rop om hjelp -
Politiet skuffer -