Kommentar

Politiet rykket ut til Etterstad i Oslo torsdag formiddag etter melding om skyting.

Mennesket er konstruert for å overleve. Vold vekker instinkter i oss. Vi er så sosialiserte at radaren slås på selv om volden utspiller seg langt fra der vi befinner oss. Vi vet at det som skjer «der borte», kan komme «hit».

I dag har det vært to alvorlige skyteepisoder i Oslo. Mediene oppfører seg merkelig. De skal være borgernes forlengede sanseapparat. Når det meldes om skyting midt på Majorstua, forstår folk at «noe skjer». Når vi ser bilder av hele utgående felt av Sørkedalsveien mot Smestad, vet vi at det er dramatisk. En drøy time går – så er det ny skyting, denne gang på Etterstad. Her forteller vitner om 20 væpnede politifolk.

Sørkedalsveien sett fra KPMG-bygget torsdag morgen.

Senere på dagen kan politiet fortelle at det er sammenheng mellom disse to episodene og skytingen på lørdag i Birkelunden på Grünerløkka. Da kom det også et nyhetsflash: «Mann skutt på åpen gate». Det lød som Sverige. Men så kom meldingen om at han var kjørt på sykehus. Temperaturen sank.

Men første instinkt var riktig. Politiet sier til NTB om dagens hendelser:

Hittil er en mann pågrepet og siktet for drapsforsøk etter at en mann ble funnet skutt og med alvorlige skader på Vålerenga torsdag morgen. Mannen ble trolig skutt i et annet område før han kom seg til Vålerenga, ifølge Kristiansen.

– Både den siktede og de fornærmede i skyteepisodene er kjenninger for politiet, og de har alle vært involvert i alvorlig kriminalitet, opplyser Kristiansen.

Hva betyr «alvorlig kriminalitet»? Det betyr at de går rundt bevæpnet eller har tilgang til våpen på kort varsel.

En annen indikasjon: Mannen som ble såret på Grünerløkka lørdag, nekter å forklare seg til politiet, selv om han ble «alvorlig skadd». (Hvorfor skadd? Det heter såret når du blir skutt. Politiet «tar hendelsen ned»). Det er ganske spesielt. Du kunne blitt drept, men tier og beskytter dermed dem som forsøkte å drepe deg. Dét er hva «alvorlig kriminalitet» betyr.

 

Slik ser VG.no ut en sommerdag i juli 2017. Skytingen i Oslo er allerede skjøvet lenger ned på sida. (skjermdump)

Vår «radar» slås på, og den bør være på. Oslo er ikke den gamle trauste byen hvor middelaldrende menn mistet lommeboka si etter å ha blitt med hjem til en dame de traff på byen.

Folk har registrert dette og tar sine forholdsregler. Kvinner går ikke alene gjennom byen. Folk unngår visse gater bestemte tider på døgnet. Mange setter ikke sine ben i områder de føler er overtatt av andre kulturer. Der føler de seg ikke hjemme.

Derfor føles det ekstra rart å høre politiledere forsikre at Oslo er en trygg by. Folk vet at politikere snakker bullshit. Det er deres oppgave, så å si. Men politiet!

Politiet mener innbyggerne i Oslo har grunn til å føle seg trygge.

– Vi mener at ingen av skyteepisodene har foregått i offentlige rom. Men vi ser svært alvorlig på det at folk ferdes rundt med våpen, sier fungerende leder for etterretning og etterforskning Audun Kristiansen i Oslo politidistrikt til NTB.

Hvor snakker en politileder det rene sprøyt? «Ingen av episodene har foregått i det offentlige rom»? Forsøk å si dét til alle i morgenrushet på Majorstua som ble møtt av blålys og stengt gate. De hører og ser hva som foregår. Det «offentlige rom» betyr ikke at noen skytes på åpen gate, det gjelder selvsagt byrommet, dvs. inne i en oppgang, eller blødende på en bensinstasjon på Etterstad, og det gjelder det virtuelle rom. Byrommet er fysisk, og det er virtuelt.

Derfor er også mediene, herunder Document.no, en del av det offentlige rom. Vi mener at folk fortjener sannheten. «Offentligheten» er ikke tjent med halvkvedede viser og eufemismer som tildekker sannheten.

I dag kom meldingen om at en 16-åring på Holmlia var død av skader han fikk da en annen elev, på 18 år, gikk løs på ham utenfor skolen 12. juni. 16-årige Mohammed Altai har ligget i koma siden. Men ikke ett ord i avisene.

Politiadvokat Andreas Strand bekrefter overfor document.no at flere redaksjoner har kjent til saken, men de har valgt å la være å omtale den «av hensyn til de pårørende». En merkelig begrunnelse, all den tid mediene hele tiden omtaler saker som berører mennesker, men passer på å anonymisere ofrene.

I VGs sak heter det at «begge er norske statsborgere». Dette er vanlig kode for at de har utenlandsk bakgrunn. Kodespråket for helnorske er «etnisk norske». Mediene er kjapt ute med dette hvis det gjelder en forbrytelse som man vanligvis forbinder med utlendinger, men som denne gang ble begått av en etnisk norsk.

Men ellers får vil tåkelegging. Dette er en del av svenske tilstander. Ikke bare forbrytelsene, men også tåkeleggingen.

Sommeren 2017 vil bli husket som sommeren da svenske tilstander meldte seg her for alvor. Det begynte med bilbrannene på Vestli, som etter hvert spredte seg og skjedde på ulike steder av byen innen samme natt. En natt brant det i Herslebs gate, der det tidligere hadde vært våpenbeslag. Hva foregår i Oslo? Hva er sannheten om byen? Mediene bare skraper i overflaten, som når de forteller om avtalte slåsskamper.

NRKs Anders Magnus ble tatt hardt fordi han siterte sine intervjuobjekter på at Oslo hadde hundrevis av gjenger. Dette var feil, hevdet den anonyme bloggeren Doremus Schafer og mobiliserte «forskere». I dag hørte jeg ad omveier fra en som går på Holmlia skole at skolen ikke vet hva de skal gjøre med gjengene. De forsøker å bryte opp miljøene ved å flytte på nestlederen eller andre nøkkelpersoner, men det hjelper ikke. Etter en viss tid er strukturen gjenoppbygd. Skolene står maktesløse.

Dette er gjenger på et helt annet nivå enn dem som skyter hverandre i Oslo. Dette er på en skole, på lokalnivå. Men det er like fullt en gjeng, med indre samhold, disiplin, regler og identitetsmarkører. Også gjenger har  fiender. De vil bruke makten sin til noe. Blir det mange av dem, har også disse gjengene makt over omgivelsene.

Inkluderer man disse, virker det ikke usannsynlig at Oslo har flere hundre gjenger. En vid definisjon, politiet foretrekker å kalle dem kriminelle nettverk. Men definisjonen forteller noe om hva som kommer. En del av disse ungdommene blir rekruttert inn i de profesjonelle gjengene. De har gått «skolen».

Noen av disse ungdommene vil på et eller annet tidspunkt bli tiltrukket av religion og bli sterkt troende. Kanskje i fengsel.

De profesjonelle kan leie ut sine «tjenester» til personer som driver med svart arbeid, og de begynner det å bli riktig mange av. I noen bransjer dominerer de.

Her er vi kommet til hvorfor det er galt å mørklegge hvem det er som begår forbrytelser. For det første er det et brudd på tilliten mellom redaksjoner og leserne, som ikke skal fôres med løgner.

Mørkleggingen skjuler at det er forskjell på folk. Jonas Gahr Støre er mot det Forskjells-Norge han selv er en del av. Et flerkulturelt samfunn er per definisjon et forskjells-samfunn, også innen kriminalitet. Noen er mer kriminelle enn andre, noen er mer voldelige enn andre. Det skjer i det små som i det store:

Friidrettsforbundet i Etiopia har utestengt langdistanseløperen Chala Beyo i to år. Årsaken er at Beyo skal ha slått til landslagstrener Yohannes Mohammed.

Beyo fikk beskjed om at han ikke var på laget til VM i London neste måned, noe som skal ha fått ham til å slå treneren i ansiktet. Mohammed trengte behandling for en øyeskade som følge av episoden, og politiet skal nå være ute etter Beyo, skriver AP.

Hvor mange norske friidrettsutøvere er det som tyr til vold og slår landslagstreneren hvis de får beskjed om at de ikke er tatt ut til en konkurranse?

Hvis man ikke får lov til å si det alle ser, har mediene – og politiet – et stort problem. Publikum greier nemlig selv å legge sammen to pluss to.

Stedsnavnet Holmlia vekker en del assosiasjoner. Hvis mediene tror at de kan motvirke at de befestes ved å være kreative med språket, tar de feil.

En 17-åring ble knivstukket til døde i  Coop Obs på et kjøpesenter i Kristiansand onsdag, og en annen kvinne ble alvorlig skadd. Jenta som brukte kniv, var en 15-åring som hadde rømt fra en barnevernsinstitusjon. Det er det andre drapet en jente på institusjon har begått i nyere tid.

Tallene på unge som ikke klarer seg og dermed faller utenfor, konkretiseres. Men det som mangler, er klare grenser og voksne mennesker som får lov til å gjøre det som er nødvendig.

Å snakke det bort, å snakke om noe annet, ut i været, er også en viktig del av svenske tilstander. Akkurat på dette området har vi kommet langt. Vi er i ferd med å få det samme gapet mellom det som virkelig skjer og alt sludderet som kommer ut av munnen på dem som skal «forklare» hva som foregår.

Vi trenger ikke skånes, vi vet utmerket godt hva som foregår. Det vi ser, er bare en liten flik av en utvikling som har kommet mye lenger enn det selv politiet vil innrømme.