Nytt

Frauke Petry, leder for partiet Alternative für Deutschland (AfD), uttalte forleden til en regionavis at tysk grensepoliti som en siste utvei bør autoriseres til å skyte på migranter som forsøker å krysse grensen ulovlig:

“Police must stop migrants crossing illegally from Austria,” Ms Petry told the Mannheimer Morgen newspaper. “And, if necessary, use firearms. That is what the law says.” She added: “I don’t want this either, but the use of armed force is there as a last resort.”

frauke-petry
Frauke Petry

De politiske reaksjonene lot ikke vente på seg:

Germany’s mainstream parties swiftly condemned Ms Petry’s demand for what some compared to Cold War border police practices last used when the Berlin Wall still stood. Sigmar Gabriel, Germany’s Social Democrat Vice-Chancellor, demanded that the AfD be put under permanent domestic intelligence surveillance. “There is massive doubt that the AfD stands by the free democratic principles of our republic,” he told Bild newspaper.

Politiets fagforening var av en lignende oppfatning:

The police trade union also condemned the suggestion, saying officers would never shoot at refugees and accusing Ms Petry of having a “radical and inhuman” mindset.

Det er ingen tvil om at AfD-lederens uttalelser avstedkommer ubehag. Men hva er egentlig den dypeste grunnen til den følelsen?

Gitt at visse betingelser er oppfylt, er det all grunn til å tro at Petry har juridisk dekning for å si det hun gjør. Det er da heller ingen kritikere som tar henne på den formelle substansen i det hun sier. Det er hennes angivelige menneskesyn og de fæle assosiasjonene til den kalde krigen som brukes mot henne.

Hvis Petrys kritikere var konsekvente, en egenskap som riktignok sjelden forventes i våre dager, ville en naturlig konsekvens av deres bestyrtelse være å ta til orde for å fjerne den adgangen loven gir grensepolitiet til å skyte, gitt at et slikt scenario sies å være utenkelig.

Problemet er at man i så fall måtte gjøre det som i realiteten er ønsketenkning, til offisiell politikk.

Kritikerne vet nemlig utmerket godt at det å forsvare grenser, om nødvendig med de voldelige maktmidler man har til disposisjon, har vært normaliteten gjennom mesteparten av menneskehetens historie. Det å avfeie noe slikt som en teoretisk umulighet, er ensbetydende med å si at Tyskland aldri mer i historien vil befinne seg i en situasjon hvor det å forsvare grensene med vold er påkrevet.

Kanskje skyldes bestyrtelsen en snikende tvil om hvorvidt denne idealsituasjonen – som alle rimelige personer naturligvis ønsker seg – vil vedvare. Man forbyr seg selv å tenke i disse baner, og ser helst at andre respekterer det samme forbudet. Det er ikke uten videre gitt at velgerne setter pris på et slikt diktat. Det er liten grunn til å tro at AfD faller på de neste meningsmålingene.

For er ikke det som forsøkes påtvunget, egentlig en utopi? Og kunne man ikke i så fall snu på bestyrtelsesflisa og raljere over tyskere som med sine kollektive utopier aldri blir voksne?

 

The Independent