En av grunnene til at Alternative für Deutschlands (Afd) leder Frauke Petry kan seile opp som en politisk leder, er at hun ikke lar seg piske til lydighet av medier og politiske motstandere som forsøker å få henne til å angre eller gå tilbake på tidligere utspill – en egenskap hun deler med Donald Trump.

I et intervju Susanne Beyer og Jan Fleischhauer har gjort med henne i Der Spiegel, viser hun helt fra starten av at hun ikke lar seg pille på nesen.

Intervjuerne innleder samtalen i anklagemodus:

Spiegel: Ms. Petry, in an interview with the right-wing populist weekly Junge Freiheit, you once said: «Many voters want to avoid one thing above all: being associated with the ‘right-wing’.» Now, though, your party, Alternative for Germany (AfD), is a pretty far to the right, to put it politely.

Men får straks svar på tiltale:

ANNONSE

Petry: You are beginning this interview with an insinuation, not a question. That’s too bad! The AfD is a liberal-conservative party. Furthermore, I think it’s wrong to see the political battle between left and right as a fight between good and evil. In Germany, the right is associated with xenophobia and the politics of the Nazi regime. In America, the liberal economic policy of Milton Friedman is seen as right-wing. So it depends on the definition.

Nyhetsmagasinet ber henne om å rydde opp i definisjonene, men Petry er ikke interessert i høyre/venstre. Økonomisk kan man like gjerne si at de står til venstre.

Så skal hun komme her og komme her?

Are you trying to say that the AfD is not a right-wing party?

I can clearly see that you need labels. If there wasn’t this association with good and evil, then I would have no problem saying: Yes, the AfD is partly that which the Christian Democrats once were: a right-wing democratic party.

Det er til syvende og sist dette som forklarer suksessen til Petry og andre politikere som tilhører den fremvoksende nye høyresiden: Det er de gamle høyrepartiene som – i egenskap av medlemmer i en stadig mer virkelighetsfjern politisk kaste – har forlatt velgernes standpunkter i noen av de viktigste sakene. Det er den nye høyresiden som står støtt på fornuftige synspunkter særlig i innvandringspolitikken, mens politikerkasten i realiteten har gitt seg hen til det ekstreme.

Der Spiegel gir seg ikke med de moteriktige insinuasjonene. Det feiler AfD et eller annet på det psykologiske planet:

Your party’s draft platform is full of dangers lurking everywhere: There is Islam, which is threatening us; there the EU, which is disenfranchising us; there is the government, which is lying to us. Why is the party so pessimistic and fearful?

Igjen viser Petry at hun har forstått hva angenda-journalistikken handler om, og avviser derfor premissene for det «hvorfor har De ikke sluttet å slå Deres kone?»-aktige spørsmålet:

I have not found AfD members to be downcast and fearful, on the contrary. It requires a lot of courage in Germany to stand up and express ideas that one knows are currently not being expressed by a majority of the populace.

Svaret kontres med det man kan kalle påtattidioti: Hva? Mot? Hva mener du?

Germany is a stable democracy with a broad spectrum of parties. All kinds of opinions are expressed in the media. Where is the problem?

Petry er smart nok til ikke å nevne at intervjuerne kan se en del av problemet i nærmeste speil, men sier det på et vis indirekte:

[P]eople are seeing that they are no longer being taken seriously as the sovereign by the political establishment.

De etablertes innstilling er altså fundamentalt antidemokratisk.

Petry mener at tysk politikk kan forstås ut fra et skyldkompleks. Der Spiegel ber henne om en forklaring.

Germany’s past is used to justify all kinds of things. People say: We have to do this or that because we Germans have weighed ourselves down with a special kind of guilt. One hears that we need to merge Germany into a larger Europe so as to forever prevent the resurrection of German nationalism. But nationalism and patriotism are regularly thrown in the same pot. Even Germany’s current, disastrous migration policy can’t get by without references to Germany’s past.

Petry vil ha meningsmangfold, så hvorfor ikke også et mangfold av mennesker? vil intervjuerne vite, idet de later som om det ikke har noe med omfanget å gjøre. Også dette må Petry ta helt fra Adam og Eva:

I’m not against immigration, but why do you think the respect for other opinions makes immigration a necessity? For decades, there has been a lack of an ideology-free debate on this issue. Yet such a debate is imperative because the economic and social consequences on both home and host countries are equally momentous, as Oxford economist Paul Collier described in his book «Exodus.»

Og hvordan kan man simpelthen iverksette disse omveltningene uten demokratisk grunnlag for det?

One thing is clear: The immigration of so many Muslims will change our culture. If this change is desired, it must be the product of a democratic decision supported by a broad majority. But Ms. Merkel simply opened the borders and invited everybody in, without consulting the parliament or the people.

Spiegel trekker frem igjen den politisk misbrukte fortolkningen av hennes kommentarer til våpenbruk på grensen. Heller ikke denne gang finner de noen angrende synder:

You have suggested using weapons at the border.

I would hope that you would know better than that! But I’ll happily explain one more time: In response to numerous questions, and after listing off various options for securing the border, I mentioned that the use of armed force in the case of an emergency is consistent with German law, a step which I personally, explicitly do not want. To turn that into an alleged proposal for a «firing order» takes a significant amount of desire for a faux scandal. Or, to put it another way, apparently people wanted to willfully misunderstand me.

If it was really a misunderstanding, you didn’t clear it up for two days. And then you stood by as Deputy AfD Chair Beatrix von Storch went even further, answering «yes» to a question on Facebook as to whether armed force should also be used to prevent women and children from crossing the border.

It was not a misunderstanding. My original interview was clear.

One could interpret your sentence as seeking to trivialize violence.

Not if you read the original interview.

Det Petry gjør, er egentlig å insistere på at hun har til hensikt å tale fritt – uten hele tiden å måtte spørre seg hvilke ord hun må veie på gullvekt for at de ikke skal bli brukt til stråmannsargumentasjon mot henne selv.

For hva blir den politiske samtalen redusert til hvis alle parter tar slike hensyn? Til et rent taktisk spill, som ikke har noen som helst relevans for folk flest eller deres problemer.

Mange mennesker er nok i ferd med å skjønne dette helt av seg selv. Hvor mange fester fortsatt lit til at en nyhetssak om en «kontroversiell» politiker ikke er laget med sikte på å bruke en halvsannhet, eller det som verre er, utelukkende i den hensikt å sverte ham? Det er en grunn til at begrepet «Lügenpresse» har oppstått i Tyskland.

Endel av partimedlemmene dine sier mye hårreisende, sier intervjuerne, vel vitende om at de ikke får has på Petry selv. Hun gir dem delvis rett, men nøler ikke med å slå tilbake heller:

When one confronts you with outrageous statements by members of your own party, like Björn Höcke, AfD head in the state of Thuringia, who has spoken about the reproductive behavior of other cultures, you excuse them as being regrettable exceptions.

I view some of the statements that come from our ranks as being harmful, regardless of political viewpoint. But Björn Höcke did something that other politicians don’t, such as Ms. Roth (eds. note: Green Party politician Claudia Roth) who took part in a demonstration where people shouted, «Germany, you miserable piece of shit.» He apologized.

Hvor går grensen for det man tolererer internt i partiet? vil Der Spiegel vite. Ved frihetens og demokratiets prinsipper, svarer Petry. Vi ber alle våre om å oppføre seg ordentlig, fortsetter hun, men det blir tilsynelatende aldri bra nok. Hvorfor blir ikke f.eks. De Grønne gjenstand for den samme årvåkenheten?

Etter en parentes om Petrys familiebakgrunn og oppvekst, går samtalen over til å handle om demonstrasjonene mot «flyktninger». Nyhetsmagasinet vil ha Petry til å snakke dem ned.

«We are the people» was the slogan of the protests that took place in 1989 in Leipzig. Now the same phrase is frequently chanted at anti-refugee demonstrations. That’s a pretty big perversion of that slogan, don’t you think?

We agree that verbal and bodily violence against people of any origin or political orientation should be condemned. But when citizens peacefully protest against the government’s migration policy, I have no problem if they adopt the slogans used in the peaceful revolution.

Nok en gang viser Petry at angrep er det beste forsvar. Hvem er det egentlig som er minst anstendige her?

I don’t approve at all of dividing people into first- and second-class citizens, into decent ones and indecent ones, as (Social Democratic Party head) Sigmar Gabriel did when he spoke of (Pegida demonstrators as) a «pack.» In my view, that divulges a deeply undemocratic point of view.

Etter først å ha stilt spørsmålstegn ved AfD-tilhengernes språkbruk, går Der Spiegel over til å forsvare visestatsministerens bruk av ordet «pakk» om demonstrerende politiske motstandere. Det er jo for å forhindre en voldelig atmosfære!

Sometimes clear language is necessary. Through appeasement and a surfeit of understanding, it is also possible to create a climate where some people think it’s okay to throw Molotov cocktails.

Then I expect that politicians like Gabriel to also speak out clearly against attacks on competing politicians. If he finds all that to be so repugnant, then he must draw the same consequences on the other side of the political spectrum. But he doesn’t.

Dere i Der Spiegel har ellers portrettert meg som et slags kvinnelig motstykke til Adolf Hitler, fortsetter Petry. Hvor anstendig er nå det?

Intervjuerne lar seg ikke affisere, og går over til privatlivet. Petry er som kjent skilt:

Your party is fighting for the strengthening of traditional marriage, but you yourself have decided for a less traditional model. How do aspiration and reality fit together there?

Petry må forklare forskjellen mellom privatliv og politikk:

In can fight for the maintenance and fostering of traditional families even though I, for personal reasons, don’t live that model.

Den gamle høyresiden har også et tradisjonelt syn. Men ville intervjuerne ha våget å bruke det mot Merkel at hun er skilt?

Det er bare så altfor enkelt å kunne konstatere at et ledende nyhetsmedium som Der Spiegel i realiteten er et talerør for det politiske establishment. Det står makten nærmere enn leserne.

 

Der Spiegel

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629