Nytt

Seks muslimske jenter i en klasse ved en yrkesrettet videregående skole i den nord-italienske byen Varese, nektet sist uke å være tilstede da det ble holdt et minutts stillhet for å hedre de døde etter terrorangrepene i Paris den 13. november, skriver Corriere della Sera.

De seks, som alle er femten år gamle døtre av nordafrikanske innvandrere, reiste seg fra pulten og gikk ut idet slike markeringer ble gjort i alle italienske skoler på oppfordring fra departementet – en gest som avstedkom øyeblikkelig polemikk på skolen, og ellers vakte så stor oppsikt at den kom både politiet, prefekturet og politikerne for øre. I sosiale medier er det noen italienere som i svært sterke vendinger tar til orde for å utvise jentene og deres familier fra Italia.

Rektor Nicoletta Pizzato ved «Daverio»-skolen sier at jentene ikke fant det riktig å hedre de døde etter terroren i Paris med mindre det også ble holdt lignende markeringer for andre ofre i nylige terroraksjoner i Sinai og Libanon.

Vareses borgermester Attilio Fontana fra Lega Nord sier i en kommentar at han anser episoden som svært alvorlig. Hvis man på forespørsel ikke koster på seg en så liten oppmerksomhet mot folk som er blitt avlivet på den måten, må det bety at de ikke misliker det inntrufne så veldig sterkt, mener han. Dertil kommer at noen av jentene har italiensk statsborgerskap og en av dem som ble drept i Bataclan, var den 28 år gamle Valeria Solesin fra Venezia. Burde de ikke minnes en drept medborger?

valeria-solesin
Valeria Solesin
 

Borgermesteren sier videre at han ikke ser noen hensikt i å utsette jentene for sanksjoner, men at det bør undersøkes hvor de har blitt opplært til de holdningene som får dem til å gjøre en så opprørsk og ufølsom handling. Er det hjemme eller andre steder, og i så fall hvor? spør Fontana.

Man kunne legge til at jentene foruten egenrådigheten og den manglende finfølelsen kollektivt legger for dagen et resonnement som lekker som en sil. Hvis det overhodet skal holdes slike markeringer, må antallet nødvendigvis begrenses, gitt at man i motsatt fall kunne holde seremonier hver dag. Jentene sier at man må si B og C hvis man først har sagt A, men da kunne noen andre med samme logikk insistere på hele alfabetet. I dette tilfellet hadde departementet avgjort at en slik aksjon i et naboland, som dertil hadde et italiensk offer, fortjente en markering – og det i større grad enn Beirut eller Sinai.

Når jentene er uenige i det, viser de i bunn og grunn at de mentalt sett ikke bor i Italia, hvor man anser franskmennene som et broderfolk. Men i Italia blir det i det minste huskestue, slik det ble i Frankrike da noen nektet å hedre ofrene for terroren i januar.

Mon tro om noen hadde gjort et nummer av lignende tildragelser i Norge?

 

Corriere della Sera