Tavle

Det er ikke ofte red. velger å presisere og utdype hva som menes i en kommentar, men siden temaet er så alvorlig, finner jeg det på sin plass.

I det offisielle Norge heter det at det ikke finnes forskjell på innfødte og nye landsmenn. Alle er nordmenn. Det vil si at også de som drar til Syria for å slåss, er nordmenn – og svensker, franskmenn osv. De er altså våre «egne», akkurat som selvmordsbomberne i Storbritannia var det. Dette hopper statsministeren bukk over når hun kaller dem for «de andre», de som ikke er som oss. Hvordan gikk de fra å være «oss» til å bli «dem»?

Solberg er på vakt mot at muslimer skal bli syndebukker. Mot at de skal skjæres over én kam. Men hun vil ikke gå inn på hvorfor noen velger å forlate det trygge, velstående Norge til fordel for en brutal krig hvor leveforholdene er elendige. Hva er det som driver dem?

I stedet snakker hun om at de ikke er som oss.

Hun underslår at Vesten faktisk fører krig mot IS. Det virker ikke som om Solberg helt fatter at sirkelen sluttes. Man kan ikke velge når man vil hoppe inn i en krig og ut av den, ettersom det passer en.

Jihadistene er ikke i tvil. De er i krig med oss. Men Vesten har også erklært IS krig, vi er bare ikke forberedt på å føre den i våre egne gater.

Det er den utfordringen IS stiller oss overfor.

Hvordan vi besvarer den, vil bestemme hvilken vei våre samfunn går.

Det virker som om norske politikere ikke ønsker å ta noe slikt valg. De vil ikke en gang se konflikten.

Men nå har IS vist at de har makten til å påtvinge oss en situasjon som innebærer krig på hjemmebane.

Derfor snakket Hollande som han gjorde. Han tok imot utfordringen.

Det gjorde ikke Aps leder Jonas Gahr Støre, som i et intervju med VG var opptatt av ikke å trappe opp, heller ikke bombingen i Syria. Det gjorde bare vondt verre.

With friends like these …