Sakset/Fra hofta

I det herrens år 1988 tok daværende Frp-leder Carl I. Hagen til orde for en folkeavstemning om innvandringen. Fra redaktørkrakken hos Morgenbladet hadde Anne Beth Moslet dette å si til VG den 28. september:

– Carl I. Hagens forslag om folkeavstemning om innvandringen, er for enkelt. Resultatet blir rasisme og «Stutum»-avgjørelser!

Også for 27 år siden var slike kraftsalver ledsaget av nedlatenhet overfor egen befolkning:

– Når Carl I. Hagen ikke engang kan formulere et voteringstema, blir det søkt å foreslå at folk flest skal stemme over saken, sier Moslet.

Av innbilt moralsk forpliktelse overfor andres befolkninger:

– Jeg mener at vi i en liberalistisk ånd må føle forpliktelser overfor innvandrere og flyktninger.

Og av henvisning til internasjonal lov:

– De folkerettslige traktater Norge har bundet seg til kan ikke overprøves av en folkeavstemning.

Moslet var dog ikke like uanstendig som SVs daværende nestleder. Slik uttrykte hun seg overfor NTB den 26. september:

– Hagen gjør seg halvrasistisk ved å foreslå en folkeavstemning om innvandring, mener Kjellbjørg Lunde.

Men denne syntes kanskje hun hadde en viss intellektuell ryggdekning for det? Her er hva professor Harald Ofstad sa til NTB den 15. september 1987:

Norske velgere som stemte på Fremskrittspartiet, vet like lite om hva dette partiet står for som de som stemte på nazistene i 1930-årene visste om nazismen.

carl-i-hagen-stortinget-1986

Gro Harlem Brundtland hadde forsåvidt allerede satt tonen noen år i forveien. I Aftenposten den 19. oktober 1983 stod det at Hagen ble forbannet fordi Ap-lederen hadde sagt at «deler av Fremskrittspartiets politikk oppmuntrer til rasisme.»

Brundtland begrunnet det med tre programposter,

som bl.a. gjaldt reglene for stemmerett for innvandrere, motstand mot et eget selskap for å skaffe innvandrere bolig, og at det skal være en offentlig oppgave å gi innvandrere norskopplæring.

En mannsalder er gått og innvandringen er mangedoblet, men det kan fortsatt virke som om tiden har stått stille. Det varer neppe så mye lenger, så kanskje er det på tide å begynne å skue litt tilbake på en epoke som går mot slutten. Tre av de fire nevnte har fortsatt muligheten til å innrømme Hagen en slags moralsk oppreisning.