Kommentar

Migrasjonsstrømmen til Europa får det til å brenne under føttene på noen og enhver. Utenriks- og forsvarskomiteens internseminar om temaet tirsdag var godt besøkt. Gav det noe resultat?

Alt som har med innvandring, multikultur og integrasjon å gjøre er blitt domene for pene mennesker. Det krever en spesiell tone. Man må avlegge bevis på at man mener og vil det godt. Det låser debatten inne.

I Danmark er det lov å banne i kirken. Komiteen hadde invitert opp en av Danmarks fremste på innvandring og demografi. Professor emeritus Poul Christian Matthiessen har uten skånsel fortalt danskene at de risikerer å bli i mindretall i eget land og at innvandringen lenser økonomien. Integrasjonen fungerer ikke.

Han var mer forsiktig tirsdag, men antydet hva som kommer for den som spisset ørene: Det vi ser er bare begynnelsen.

Skal vi bare ta imot? er spørsmålet. Siden det er opplest og vedtatt at Norge er rikt og bør ha dårlig samvittighet for det – omfordeling bør gjelde globalt, ikke bare nasjonalt, –  går myndighetene på autopilot. Å diskutere alternativer til åpne grenser, er ikke tema. Selv redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, tør ikke det. Lederartikkelen innfrir ikke hva tittelen lover: «Uten politisk styring».

Når han skal konkludere trekker han seg i nedslaget:

Politikerne, inkludert i regjeringen, har mistet kontrollen, og den eneste måten å få kontrollen tilbake på, er å stoppe asyltilstrømmingen til Norge, men det er jo lettere sagt enn gjort.

Kunne ikke Hegnar forsøkt? Er han i beit for svar? Det er man ikke i Danmark. Der har to drastiske tiltak lenge vært på dagsorden: Si opp Schengen og Flyktningkonvensjonen. Kun en slik sjokkbehandling kan få hele det overnasjonale systemet til å våkne. Landene trekker seg unna på andre måter. Pengestrømmen til UNHCR og de andre hjelpesystemene er gått ned. Landene har mer enn nok med å ta seg av problemene på hjemmebane.

Ingen spør hvordan ettertiden vil dømme dagens politikere og medier.

På nyhetene: Ledigheten runder 100.000 og det ble sagt at ytterligere 30.000 kan miste jobben i oljenæringen. Likevel snakker SVs Karin Andersen om hvor viktig det er å få asylantene ut i jobb fortest mulig. Hun later som om det er bryåkratiske hindre som gjør at sysselsettingsgraden er så lav.

Løgnen er ved å bli en del av alt som har med innvandring og gjøre og jo større innvandring jo større løgner.

Destabilisering

Venstres Trine Skei Grande stilte faktisk et fornuftig spørsmål under tirsdagens seminar:

– Kan det være slik at noen bruker migrasjon som et politisk verktøy til å destabilisere andre stater?

Hun tenkte åpenbart på situasjonen i nord.

Men hvorfor skulle Putin ville destabilisere Norge i nord? Her kom deltagerne til kort.

Blokkert

Problemet er at man ikke er villig til å spille Djevelens advokat. Den som vil forstå det politiske spill må være villig til å sette seg i motstanderens sted. Den evnen har våre politikere mistet. De vil bare være gode. De er låst i dialogens tegn.

De er ikke alene om det. Hele den politiske klassen i Vest plaprer dialogue. De mannet seg opp til å straffe Russland med sanksjoner, men siden har det stoppet opp. Alle spådommer gikk ut på at Russlands dårlige økonomi snart ville tvinge Putin til retrett. I stedet tar han initiativet, i Syria og i nord.

Strømmen over grensen ved Storskog er ingen bagatell. Putin sender et signal, men hvilket?

Sett fra dialog-vinkelen er strømmen uforståelig. Den må bero på en misforståelse. Hvorfor skulle Putin ønske å ødelegge forholdet til Norge? Eller destabilisere landet, slik Skei Grande spør om.

Valdai

Hvis man kun forstår verden ut fra sin egen godhetsagenda blir den uforståelig. Putin har flere ganger tydelig sagt fra at han ikke «er med». I talen han holdt i Valdai i Sotsji 24. oktober i fjor forklarte han tydelig hva det er med Vestens politikk som provoserer ham:

We sometimes get the impression that our colleagues and friends are constantly fighting the consequences of their own policies, throw all their effort into addressing the risks they themselves have created, and pay an ever-greater price.

Putin mener Vesten sprer globalt kaos. Vesten sprer sine verdier og idealer, ikke minst menneskerettighetene, og nå sitter de med konsekvensene: Strømmen innover Europa er en konsekvens av Den europeiske menneskerettskonvensjon som EU-landene og Norge har vedtatt, og som står over nasjonal lovgivning. Den sier at rettigheter trumfer demokrati.

Det spiller ingen rolle hva nordmenn måtte mene. Hvis de protesterer er de grums og Thorbjørn Jagland vil ta seg av dem. Ledende politikere og akademikere sier det i klartekst: Det er ikke den innfødte befolknngen som eier landene, det er de som til enhver tid bebor dem. Dvs at syrerne eier Norge like mye som nordmenn.

Dette er ideologien som er eneherskende.

Tar Europa på ordet

Putin tar Europa og Obama på ordet: La oss se hvor langt prinsippene strekker seg. Putin pøser migranter over grensen. Da vil Europa til slutt bli nødt for å strekke våpen og ty til maktmidler. Det vil være en innrømmelse av at rettighetene ikke gjaldt likevel. Nasjonale hensyn veier tyngre. Men så langt viser ikke Europa noen tegn til å bruke fornuft, men vil fortsette kursen mot avgrunnen.

Putin vinner uansett: Et oversvømt, overbelastet Europa vil være et svekket Europa. Det vil være et Europa som ikke har krefter til å fortsette sanksjonene. Det vil være et Europa som blir nødt for å tigge Putin og Erdogan om hjelp. Det vil de få, men prisen vil bli høy.

Gjennom å tvinge Europa i kne vil de to autoritære lederne triumfere: De vil ha vist hele verden at det ikke er rettigheter som er rett, men makt som er rett.

Makt gjør comeback

Rettighetstanken truer autoritære systemer. Rettighetene skaper kaos i verden. Det gir folk funny notions. Det vil ikke land som Russland, Tyrkia, Kina eller Saudi-Arabia ha noe av.

Det står derfor mange usynlige støttespillere ved Putin og Erdogans side. De er tilbøyelige til å gi ham rett: Demokrati og rettigheter skaper kaos.

Scenariet har et sluttspill.

Et Europa som er oversvømmet med muslimer, vil være et Europa som er klar til å kapitulere for islam. Til å velge underkastelsen. Det vil være den endelige ydmykelsen.