Innenriks

Det heter at man ikke skal dra alle over én kam. Etter 9/11 hang det plakater med dette budskapet på Oslo-trikken. Allikevel gjør dagspressen og etermediene kontinuerlig nettopp det, men da med helt andre adressater. Uten at noen løfter et øyelokk. Det er såpass innarbeidet fra journalistisk hold, fra salongliberalerne og godhetsmobben, at man lett lar seg manipulere og ikke gjennomskuer maktovergrepet forkledt som moral.

På andre områder blander man ikke begrepene:

Det er vel ikke slik at man hater alle bilister om man kritiserer siste utspill fra NAF? Ei heller er det vel slik, at man finner pasientene avskyelige om man misliker det direktøren for eksempelvis Helse Sør-Øst beordrer? Likeledes hater man ikke fiskerne i hver en sjark og tråler, selv om man kritiserer fiskeripolitikken sterkt.

– Nei, man drar nemlig ikke alt og alle over en kam i sin kritikk. Dette vet vi, alle mann. Om man kritiserer kristendommen, formålsparagrafen, ja til og med Grunnloven – kritiseres selvsagt ikke alle individer som sokner under disse. Ikke engang Human Etisk Forbund gir inntrykk av å hate alle kristne når de kritiserer kristendommen. Da kritiseres nemlig kristendommen og dens dogmer. Ikke ”alle kristne personer”. Man hører ikke mantraet: ”Kristendom og kristne”. Man kritiserer nemlig ikke flittige Lise på 8 år i barnekantoriet, eller hennes bestemor i Saniteten, når man er uvennlig innstilt til kristendommens arvesynd.

Folk er folk, og ideologi, religion og politikk er det ikke.

Vi har til vane å skille torskefiskerne fra kritikk av fiskeripolitikken, og pasientene fra kritikk av helsepolitikken. Adskilt. Bilistene skilles fra Samferdselspolitikken.

– Du skjønner hvor jeg vil? Ikke? Prøv å kritisere islam. Da henges det automatisk på ”og muslimer”. Det sies konstant at man kritiserer ”islam og muslimer”. Det gis inntrykk av at man hater Aisha på 7 år, om man kritiserer islam. Deri ligger manipuleringen; ”Islam og muslimer”. Islam får som regel vedhenget ”og muslimer” – derav dras alle over en kam. Det dras alle over en kam der det ikke er ment det og man blir tilsynelatende skyldig i noe man ikke har skyld i. Hvilken manipulering!

Kan man kalle kritikk av islam rasistisk? Nei. Selvsagt er man ingen rasist når man ene og alene kritiserer en ideologi og en politikk sammen med en gud, (altså ikke Aisha på 7 år) som er hinsides en demokratisk forankring med likestilling, ytringsfrihet og individuell frihet. Man kritiserer en religionpolitisk ideologi som islam er, nettopp fordi man ønsker å bevare vår samfunnsform, tuftet på demokrati. Man blir diskreditert for å forsvare paragraf 100 i Grunnloven, og de som bruker «hensynsargumentet», fører en uredelig debatt som i realiteten beskytter både udemokratiske og direkte antidemokratiske krefter.

Denne sammenblandingen av begreper gjør det umulig å diskutere prinsipielt.

Blir en fra eksempelvis Iran, som tar avstand fra islam og bekjenner seg som ateist og sogar kritiserer islam, også en rasist plutselig? Som kulturell muslim, som man ofte kalles om man er født og oppvokst i et muslimsk land, men er – eller har blitt sekulær – blir uttrykket ”islam og muslimer” svært upassende. De kritiserer islam og dets dogmer, ikke naboen.

øverland.arnulf

Foto: – Var Øverland rasist da har kritiserte kristendommen…. Nei selvsagt ikke.

Lytt bare til hva Islamsk Råd Norge sier neste gang de er såret over kritikk av islam. Eller fra annet hold når noen kvepper til av islamkritikk og gjør seg klar til å brennemerke noen. Hør hva som sies på nyheter, radio og aviser når godhetsmobben er ute etter flere lyttere, flere klikk, mer spetakkel og flere å kalle rasister. Kanskje i sin overbevisning om at vi engang skal leve i harmoni med sharia, eller kanskje bare for å få budsjettet til å gå opp…

Les også

Modernitetens soldater -
Ikke min Gud, Hadia Tajik -
Wafa Sultan -
Speil for progressive -
Ekkokammer? -
Religions- vs. trosfrihet -

Les også