Nyhetene om brannene i planlagte eller operative asylmottak i Sverige, som etter alt å dømme for det meste er påsatt, kommer nå så tett at de begynner å bringe tankene hen på rapporter fra krigskorrespondenter.

Natt til torsdag brant det i et nedlagt aldershjem påtenkt som asylmottak utenfor Perstorp i Skåne, litt øst for Helsingborg. Takket være en nabo som raskt slo alarm, ble den folketomme bygningen ikke totalskadet.

Det kan knapt være noen tvil om at denne brannen var påsatt:

– Det är bland annat på grund av att rutor hade krossats. Dessutom luktade det bensin i källaren.

Det bemerkelsesverdige ved denne brannen er at planene om å åpne asylmottak ennå ikke hadde konkretisert seg:

ANNONSE

Det ska finnas planer på att använda lokalen som asylboende.

– Det var första räddningsbefälet som kom till platsen som fick den informationen. Inga avtal är skrivna, men det ska röra sig om ett planerat asylboende

Det kan altså virke som om selv nokså luftige planer om å åpne asylmottak, eller kanskje bare rykter i den retning, er tilstrekkelige til at noen begår alvorlig kriminalitet for å kvele planene i fødselen – om så bare tilløp til planer.

Det tegner ikke noe lystelig portrett av dagens Sverige, hvor noen altså finner det for godt å brenne ned deler av sitt eget land.

For den som kjenner Norges nasjonalsang, er det lett å få assosiasjoner til en strofe fra fjerde vers: «thi vi heller landet brente enn det kom til fall». Den historiske referansen er innbyggerne i Fredrikshald, i dag kalt Halden, som satte fyr på sin egen by for å stikke kjepper i hjulene for den svenske kong Karl den tolvtes felttog mot Norge i 1716.

En tilsvarende mentalitet kan godt gjøre seg gjeldende på den andre siden av grensen. Det kan altså bety at et ikke helt neglisjerbart antall svensker nå føler at de er under fiendtlig angrep.

Det betyr naturligvis ikke at svenskene er i nærheten av noen allmenn krigsforståelse eller påtenningskonsensus, slik haldenserne var for tre hundre år siden. De aller fleste forferdes av brannstiftelse, i særdeleshet når det kan gå menneskeliv tapt, og en dissens fra offisiell politikk som tar form av vold eller skadeverk, kan meget vel virke mot sin hensikt.

Men den stemningen kan snu hvis ingen snart drar i nødbremsen i vårt naboland. Inntil videre kan det se ut som om den multikulturelle fanatismen tar sikte på å knuse det nasjonale med innvandring, mens nasjonale fanatikere vil utslette det multikulturelle ved brannstiftelse. I tråd med de verste tradisjoner i nordeuropeisk konflikthåndtering, skal motparten helst ødelegges eller frakjennes enhver ære, også når et slikt mål ikke er realistisk, og man i stedet risikerer å ødelegge seg selv.

 

Aftonbladet

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629